Disputas: Anne Julsrud Haugen

Cand. med. Anne Julsrud Haugen ved  Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Sciatica and disc herniation: Outcome measures and prognostic factors.

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Professor Karl-Fredrik Lindegaard, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
  2. opponent: Professor Ingemar Petersson, Epi-centrum Skåne,  Skånes Universitetssjukhus, Lund, Sverige
  3. medlem av bedømmelseskomité: Professor Mette Brekke, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo 

Leder av disputas

Professor Ingvar Jarle Vaage, Akuttklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder

Dr. philos. Margreth Grotle, Formidlingsenheten for muskel og skjelettlidelser, Oslo Universitetssykehus HF.

Sammendrag

Overlege og revmatolog Anne Julsrud Haugen ved Sykehuset Østfold har i en observasjonsstudie fulgt 466 pasienter henvist til ryggklinikk for isjias. Isjias defineres som nervesmerte fra ryggen ut i benet og skyldes oftest prolaps i mellomvirvelskive. Alle pasienter i undersøkelsen hadde isjias og påvist skiveprolaps.

I avhandlingen Sciatica and disc herniation: Outcome measures and prognostic factors finner Anne Julsrud Haugen og hennes medarbeidere at ca 40% av pasientene med isjias ikke oppnådde akseptabel bedring. Pasientene som ved inklusjon i studien beskrev mange andre subjektive helseplager, hadde større sjanse for fortsatt å ha isjiassymptomer både ved 1 og 2 års oppfølging. Dårlig prognose var også forbundet med røyking, bevegelsesfrykt og langvarige plager fra ryggen. Alle pasientene fikk individuell vurdering ved sykehusene, og 1/3 ble operert for skiveprolapsen. Ikke-operativ behandling var forbundet med dårligere resultat etter 1 år, men det var ingen forskjell mellom opererte og ikke-opererte pasienter etter 2 års oppfølging.

Avhandlingen omfatter også en oversettelse til norsk av spørreskjemaet Tampa Scale for Kinesiophobia og en vurdering av spørreskjemaets stabilitet, pålitelighet og følsomhet for endring. Dette ble gjort i henhold til anerkjente, moderne retningslinjer. Spørreskjemaet som omhandler bevegelsesfrykt, var lett å forstå blant isjiaspasientene.

Seks andre spørreskjemaer som beskriver smerte, funksjon, isjiassymptomer og generell helse ble dessuten undersøkt for å finne den verdien på svarskalaen som best differensierte mellom pasientene med og uten akseptabel bedring av isjiasplagene. Ett skjema, the Maine-Seattle Back Questionnaire, skilte seg her ut som det spørreskjemaet som hadde høyest treffsikkerhet, og dette skjemaet ble brukt videre i undersøkelsen.

 

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen


 

Publisert 10. mai 2012 11:15