Disputas: Anne Gudrun Langaas - Medisinsk antropologi og medisinsk historie

Cand.san. Anne Gudrun Langaas ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Å berøre og bli berørt – å bevege og bli beveget. Om fysioterapeutstudenters læring om og gjennom kroppen

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Målfrid Råheim, Institutt for Global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen     
  • 2. opponent: Professor Finn Skårderud, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
  • 3. medlem av av bedømmelseskomiteen: Postdoctor Wenche Schrøder Bjorbækmo, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Anne Marit Mengshoel, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Anne-Lise Middelthon, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Om å utdanne kompetente fysioterapeutkropper

Forsker og fysioterapeut Anne G. Langaas har undersøkt og utforsket hva som kjennetegner en kompetent fysioterapeutkropp, og hvordan studentene tilegner seg den. Hun ønsker å gjøre nettopp denne typen kunnskap mer eksplisitt, da den vil være virksom i fysioterapibehandling.

Den kompetente fysioterapeutkroppen, slik den analyseres frem i Langaas’ studie, er kjennetegnet ved at den lærer å bli oppmerksom på mange og ulike fenomener både i egen og andres kropp. I en terapeutisk situasjon kan man rette oppmerksomhet mot ulike fenomener eller la dem hvile mer i bakgrunnen. Ved å la egen kropp gå i dialog med klientens kropp, vil man kunne inngå i utforskende og eksperimentelle bevegelseskollektiv hvor ulike fenomener kan tre inn og ut av fokus slik at man sammen kan identifisere, hvile i eller utfordre etablerte kroppslige vaner.

Fysioterapeutstudenter gjør kroppen både gjennom indre dialoger og gjennom kroppslige dialoger med (hver)andre. Eksempler på indre dialoger er når anatomikunnskap eller erfaringer knyttet til å kjenne spenning i muskulatur – eksempelvis rundt hofteleddet – kan bidra til at studenten går inn i en sensitiveringsprosess hvor hofteleddet kan oppleves og erfares på nye måter i funksjoner som å gå og hoppe. Eksempelet viser at ulike læringsprosesser kan gi studentene verktøy i form av bilder og opplevelser som hjelper dem i utviklingen av en kropp som er vár for nyanser. Anatomiundervisningens eksplisitte hensikt er ikke å være sensitiverende, men det viser seg at den likevel kan blir virksom på en slik måte. Den kan dermed sies også å bidra til å utvikle det som skal bli en kompetent fysioterapeutkropp. Denne kroppslige læringen skjer implisitt og avstedkommer kunnskap som ofte opererer subliminalt og taust, og som dermed ikke trekkes frem som ervervet kunnskap.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud

Publisert 17. sep. 2013 14:45 - Sist endret 17. sep. 2013 14:49