Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Margareta Hydén, Institutionen för samhälls- och välfärdsstudier, Linköpings universitet, Sverige
- opponent: Professor Johans Tveit Sandvin, Fakultet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Nordland
- medlem av bedømmelseskomite: Førsteamanuensis Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Anne-Lise Middelthon, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Eivind Engebretsen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Det er godt dokumentert at profesjonsidealet om å forholde seg til pasienter og brukere som hele mennesker er problematisk. Avhandlingen dybdeanalyserer sentrale tekster som omhandler helse- og sosialprofesjonenes ansvar for det hele mennesket. Hvordan uttrykkes ansvaret i sentrale dokumenter sykepleier og sosialarbeidere skal forholde seg til i utdanning og arbeidsliv? Avhandlingen viser at ansvaret for det hele mennesket fremheves som svært sentralt samtidig som det forblir uklart hvordan idealet kan realiseres og om det lar seg realisere.
Gjennom en multiple case studie analyseres tre case. Det er sentrale lærebøker for henholdsvis sykepleiere og sosionomer. Dessuten analyseres styringsdokumenter for drift av asylmottak, et potensielt arbeidssted for profesjonene. Analysen av sykepleiebøkene viser en problematisk tvetydighet i den forstand at sykepleie skal begrense sitt profesjonelle ansvar til pasientens syke kropp, samtidig som bøkene formidler et ubegrenset ansvar for pasienten som helt menneske. Hvordan motsetningen skal integreres i form av ansvarlige handlinger forblir ubesvart.
I lærebøkene i sosialt arbeid konfronteres sosionomen med et ideal om å bidra til endring både på individ- og samfunnsnivå. Lærebøkene beskriver imidlertid ingen metoder for samfunnsendring. Årsaken til problemene tilskrives samfunnsforhold, men løsningen er å sette brukeren i stand til å takle problemene. I asylmottakenes styringsdokumenter fremheves på den ene siden profesjonsutøverens ansvar for asylmottakerens trygghet. På den andre siden reduseres flyktningen til en kunde med behov for et bosted, og ansvaret til et teknisk ansvar for botilbudet.
Siden bøkene ikke konkretiserer idealet om å se hele mennesket ved å anvise ansvarlige handlinger, bidrar de i en viss forstand til å undergrave idealet de selv fremmer. Idealet fremstår som både viktig og umulig.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen