Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Associate Professor Nicki Thorogood, Faculty of Public Health & Policy, London School of Hygiene and Tropical Medicine, London, England
- 2. opponent: Professor Ingunn Marie S. Engebretsen, Centre for International Health, Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Associate Professor Erlen Tuseth Aasheim, Department of Health Management and Health Economics, Institute of Health and Society, University of Oslo
Disputasleder
Professor Per Lagerløv, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Atle Fretheim, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kommunikasjon er en integrert del av alle helsetjenester, også barnevaksinasjon. Effektiv kommunikasjon mellom helsetjenesten og foreldrene bidrar til informerte beslutninger, og som igjen kan øke vaksinasjonsdekningen. Foreldre har rett til god informasjon om beslutninger de tar på vegne av sine barn. Informasjonen bør være målrettet, relevant og forståelig. Kommunikasjon om barnevaksinasjon bør være basert på forskningsbasert kunnskap.
Studien fra Kamerun viste at vaksinekommunikasjonstiltak som oftest dreiet seg om å informere og utdanne foreldre, samt å minne dem om neste avtale. De fleste tiltakene var rettet mot lokalsamfunnene, og hadde som mål å informere om vaksinasjonskampanjer. Kommunikasjon direkte med foreldre og om rutinevaksinasjon var mindre vanlig.
Den systematiske forskningsoversikten viste at de fleste foreldre ønsker seg mer informasjon enn de får. Mangelen på informasjon førte både til bekymring, og at noen angret på beslutningene de tok i forbindelse med vaksinering. Foreldre ønsker seg informasjon som er klar, enkel og balansert, og som tar høyde for lokale forhold. Den må gis på et forståelig språk, og kommer fra pålitelige kilder. Foreldre syntes ofte det var vanskelig å vite hvilke kilder de kunne stole på. Samtidig kunne foreldrenes holdninger til vaksinasjon være styrende for hva slags informasjon de ønsket å få, og hvordan de lette etter informasjon.
Det første målet i dette arbeidet var å kartlegge og kategorisere kommunikasjonstiltak som benyttes for barnevaksinasjon i Kamerun. Det gjorde vi gjennom å snakke med foreldre, helsepersonell og andre aktører, og å observere vaksinering av barn. Det andre målet var å utforske og forstå hvordan foreldre og andre involverte opplevde informasjonen de fikk om vaksinasjonene, og hvordan denne ble formidlet. Det gjorde vi ved å utarbeide en systematisk oversikt av kvalitativ forskning om disse problemstillingene.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.