Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Docent David Clinton, Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska institutet
- Andreopponent: Professor Berit Støre Brinchmann, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Universitetet Nord
- Leder av bedømmelseskomité: Professor Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Svein Friis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Anne Moen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I miljøterapeutisk behandling av pasienter innlagt for behandling av spiseforstyrrelser er gjennomføring av måltider en helt sentral arbeidsoppgave. For pasienter som lider av en alvorlig spiseforstyrrelse med underernæring, er måltider ofte utfordrende og vanskelige. Samtidig er det å få tilstrekkelig næring helt nødvendig for å bli frisk. Vektoppgang er et sentralt mål i behandlingen av denne pasientgruppen. For de som jobber tett på disse pasientene, er derfor det å gi god støtte underveis i et måltid en helt essensiell, men samtidig en svært utfordrende og krevende arbeidsoppgave. For å løse oppgaven på en god måte, er samarbeid miljøterapeutene imellom viktig og nødvendig.
I sin avhandling Collaborative interactions in milieu therapeutic teams – meal support on inpatient eating disorder units har Trine Wiig Hage utforsket og beskrevet hvordan samarbeidet og interaksjonen miljøterapeutene imellom utspiller seg i løpet av måltider på en døgnavdeling som behandler alvorlige spiseforstyrrelser. Avhandlingen bygger på analyse av videoopptak av måltider og dybdeintervjuer av miljøpersonalet.
Resultatene viste at måltidene hadde en tydelig, intern struktur. Miljøterapeutene valgte ofte nonverbale strategier, som for eksempel blikk-kontakt, når de skulle kommunisere underveis i måltidet. I situasjoner hvor pasientene hadde vanskeligheter med å følge måltidsstrukturen, holdt personalet seg i hovedsak til forhåndsbestemte rammer knyttet til måltidsituasjonen, spesielt når det gjaldt regler som var direkte knyttet til den somatiske tryggheten til pasientene.
De viktigste bidragene av forskningsresultatene er først og fremst økt kunnskap om hvordan en personalgruppe jobber sammen for å løse en krevende arbeidsoppgave. Denne kunnskapen kan brukes i opplæring av ansatte, og til å utvikle intervensjoner for å forbedre måltidsstøtten til denne pasientgruppen.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.