Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Overlege Gitte Dehlholm, Universitetsfunktion, Psykiatrien i Region Syddanmark, Odense
- Andreopponent: Overlege Noémi B. Andersen, Glostrup Neurologisk klinikk, Rigshospitalet, Glostrup
- Professor emeritus Leif Gjerstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Hanne F. Harbo, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Ole Rikard Haavet, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Diffuse sykdommer er gjenstand for mange diskusjoner der pendelen svinger mellom fysiske og psykiske forklaringsmodeller. I sin avhandling har Hilde Nordahl Karterud undersøkt sykdomsforståelse hos personer med Psykogene, ikke- epileptiske anfall (PNES). Anfallene ligner på epileptiske anfall, men skyldes ikke epilepsi.
Resultatene pekte på at diagnosen rammet deltagernes identitet. Deltagerne hadde i utgangspunktet en forenklet sykdomsforståelse, hvor sykdom ble forstått som enten fysisk eller psykisk. Et slikt sykdomssyn kunne gi tilleggsvansker. Deltagerne følte seg ikke trodd og diagnosen ga lite mening. Studien viste at mere utdypende forklaringer var til hjelp.
Deltagerne hadde mange erfaringer med å bli mistrodd av omgivelsene. Når det ble klart at anfallene ikke hadde en kjent kroppslig forklaring, tolket de også selv tilstanden som et uttrykk for «spill» eller alvorlig psykisk sykdom. Siden de fleste oppfattet seg som friske, rammet diagnosen deres identitet, og mange benektet den. Enkelte ungdommer fortalte også at de isolerte seg sosialt i frykt for å bli stigmatisert som følge av en diffus diagnose.
Noen fikk en mer utdypende forklaring på PNES. Undervisning om at ubevisste prosesser er involvert i anfallene, og at mange forhold (både fysiske psykiske og sosiale) kan spille en rolle, gjorde at de følte seg trodd på at anfallene var reelle og ikke simulerte. Dette ble et vendepunkt. Diagnosen føltes ikke så truende og ble lettere å akseptere. Deltagerne beskrev en økt selvrefleksjon, og det ble mulig å utforske sammenhenger mellom livserfaringer og anfallene.
Resultatene peker på viktigheten av at helsepersonell gir utdypende forklaringer til pasienter med diffuse tilstander. En mer nyansert sykdomsforståelse kan også på sikt bidra til at stigma ved slike tilstander reduseres i samfunnet, fordi skille mellom fysisk og psykisk årsak ikke blir så uttalt.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.