Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Preben Ulrich Pedersen, lnstitutt for Medicin og Sundhedsteknologi, Aalborg universitetet
- Andreopponent: Førsteamanuensis Øystein Johannes Gøthesen, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
- Leder av komiteen: Professor Hanne Solveig Dagfinrud, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Trond H. Diseth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Anners Lerdal, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hvilke faktorer gir økt risiko for et smerteforløp med vedvarende smerter og påvirkning av gangfunksjon etter innsatt kneprotese?
Om lag 5500 pasienter med smertefull kneartrose får årlig innsatt kneprotese i Norge. Fra 10-34 % opplever kroniske smerter etter operasjonen. Disse pasientene kan være kjennetegnet av både kliniske og personlige faktorer. Mer kunnskap om slike faktorer kan hjelpe helsepersonell til å identifisere pasienter med økt risiko for kroniske smerter før de blir operert.
I sin avhandling «Factors that predict the trajectories of acute pain, pain with walking, and self-rated health after total knee arthroplasty – a longitudinal study» har Maren Falch Lindberg og medarbeidere fulgt 203 pasienter som fikk innsatt total kneprotese fra dagen før til ett år etter operasjonen.
Studien viste at en av fem pasienter hadde et avvikende smerteforløp. I de første tre månedene rapporterte de reduksjon i smertepåvirkning ved gange. Etter ett år opplevde de imidlertid like mye smertepåvirkning av gangfunksjon som før de ble operert. Pasienter i gruppen med vedvarende smertepåvirkning ved gange var kjennetegnet av følgende preoperative faktorer: Høyere smerteintensitet, mer fatigue, sterkere depressive symptomer, og mer alvorlig sykdomsforståelse enn pasienter som fikk et godt resultat. Videre opplevde de sin generelle helsestatus som dårligere enn gruppen som fikk et godt resultat. Dårligere selvrapportert helsestatus ett år etter operasjonen var assosiert med høyere kroppsmasse-indeks, flere smertelokasjoner, sterkere depressive symptomer og dårligere selvrapportert helse før operasjon.
Funn fra studien viser behov for å utvikle et screeningverktøy som kan være et hjelpemiddel for helsepersonell til å identifisere pasienter med høy risiko for et dårligere resultat hvis de gjennomgår kneprotesekirurgi. Ettersom kirurgi alene ikke er effektivt hos en femtedel av pasientene bør det utvikles og dokumentere effekten av nye behandlingsformer som kan gi bedre behandlingsresultat for disse pasientene. Nye behandlingsformer kan komme i tillegg til eller i stedet for tradisjonell kneprotesekirurgi.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.