Disputas: M.Sc. Lisbeth Valla – Epidemiologi

M.Sc. Lisbeth Valla ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: «A longitudinal study of infant’s development from zero to two years – Pathways, predictors and prevalence of suspected developmental delays».

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Lektor Hanne Kronborg, Institut for folkesunhed, Aarhus universitet
  • Andreopponent: Lektor Mette Skovgård Væver, Institut for psykologi, Københavns universitet
  • Leder av komiteen: Professor Per Lagerløv, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Førsteamanuensis Tone Kristin Omsland, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Førsteamanuensis Kari Slinning, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Sammendrag

En longitudinell studie av spedbarns utvikling fra 0-2 år

Utviklingsveier, prediktorer og prevalens av utviklingsforsinkelser

I avhandlingen “ En longitudinell studie av spedbarns utvikling fra 0-2 år “ har Lisbeth Valla og hennes kollegaer undersøkt prevalens av utviklingsforsinkelser, typiske utviklingsveier og  sentrale prediktorer i et populasjonsbasert utvalg barn ved 9 helsestasjoner i Norge. Kartleggingsverktøyet Ages and Stages Questionnaires (ASQ) ble benyttet til dette formålet. ASQ måler barns utvikling innen 5 områder; kommunikasjon, grovmotorikk, finmotorikk, problemløsning og personlig sosialt område. Valla og kollegaer undersøkte også klinisk relevante forskjeller i gjennomsnittskårer på ASQ i 4 ulike populasjonsutvalg i Norge på 6 måneder gamle barn.

De fant at mellom 5,7 og 7,0 % av barna mellom 4 og 12 måneder hadde indikasjon på utviklingsforsinkelser innen et eller flere utviklingsområder. Grovmotoriske forsinkelser forekom hyppigst. Prevalenstallene er lavere enn tall fra andre internasjonale og norske studier. Repeterte målinger over tid viste at majoriteten av barna hadde positive og relativt stabile utviklingsveier gjennom de to første årene, bortsett fra en undergruppe på 8%. Denne gruppen lå stabilt lavt innen området kommunikasjon. Viktige prediktorer for ferdigheter innen flere ASQ områder var prematuritet, lav Apgar-skår og kjønn (gutt). I tillegg predikerte depresjonssymptomer hos mødrene lavere kommunikasjonsskårer hos barna. Få kliniske relevante forskjeller ble funnet i gjennomsnittskårene på ASQ i de 4 norske populasjonsutvalgene av 6 måneder gamle barn.

Helsestasjonen er en sentral helsefremmende og forebyggende arena som gir gode muligheter for tidlig identifisering av utviklingsvansker ved systematisk bruk av kartleggingsverktøy på helsestasjonskonsultasjonene.  I dette arbeidet er prevalenstall på utviklingsforsinkelser hos sped-og småbarn, utviklingsveier og prediktorer for tidlig utvikling viktig.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 4. mai 2017 15:41 - Sist endret 18. mai 2017 08:25