Allmennmedisin: Urgammel praksis – ungt fag

Fra forgubbing, statusfall og krise til klinisk hovedfag på legestudiet. Allmennmedisin feirer i år 50 år som universitetsfag i Norge.

Lege og pasient

Illustrasjonsbilde allmennmedisin

Foto: Colourbox

27. november 1968 ble det første instituttet for allmennmedisin etablert i Norge, ved Universitetet i Oslo. Etablering og drift de første årene ble bekostet av Den norske legeforening.

Professor Jørund Straand.

– Instituttet markert begynnelsen på allmennmedisin som et selvstendig medisinsk fag og dette pekte fram mot allmennmedisin som egen klinisk spesialitet. Å få allmennmedisin inn som eget fag på legestudiet var også viktig for rekrutteringen til allmennpraksis.  Før 1968 ønsket nesten ingen unge medisinere seg arbeid i primærhelsetjenesten, sier Jørund Straand, avdelingsleder ved Avdeling for allmennmedisin ved Institutt for helse og samfunn.

Universitetet i Oslo var det tredje universitetet i verden til å få egen enhet for allmennmedisin ved sitt medisinske fakultet. Dette satte Universitetet i Oslo på verdenskartet. Før Oslo var nemlig egne universitetsenheter for allmennmedisin bare på plass i Skottland (Edinburgh, 1963) og i Nederland (Utrecht, 1966). Første norske professor i faget var Christian Fr. Borchgrevink (f. 1924).

Den norske folkehelsen

Fra 1955 – 1965 økte gjennomsnittsalderen til norske allmennleger fra 45 til 55 år, det vil si med ett år årlig. Befolkningen vokste, men antallet allmennleger gikk ned. At det nettopp var i 1968 at allmennmedisin ble «kjøpt inn» i akademiet, hadde derfor både med krisen i primærhelsetjenesten og at tidsånden var den rette for å slippe grasrotmedisinen inn i akademiet. I dag er allmennmedisin et klinisk hovedfag i legeutdanningen og fastlegeordningen er selve grunnmuren i helsetjenesten.

– Når det også i dag meldes om krisetendenser i fastlegeordningen, kan det være nyttig å ta lærdom av grepet som ble tatt i 1968: å satse på faget. I dag er det enorme forskjeller mellom spesialisthelsetjenesten og allmennpraksis når det gjelder muligheter til å kombinere klinisk arbeid med forskning og/eller utdanning.  Å gi allmennleger armslag for forskning og utdanning som del av sitt arbeid slik som kollegene i helseforetakene, må derfor ha høy prioritet hos våre helsemyndigheter framover, avslutter Straand. 

Jubileumsseminar og årsdagsfeiring

Etableringen av allmennmedisin som universitetsfag er tema for et jubileumsseminar på Primærmedisinsk uke, torsdag 25. oktober. Her vil Jørund Straand fortelle mer om fagets femtiårige historie under overskriften «Urgammel praksis – Ungt fag». I samtalen «Institutt for almen medisin – et ektefødt barn av 1968» vil UiOs første professor i allmennmedisin, Christian Fr. Borchgrevink og professor emeritus Dag Bruusgaard snakke om de første årene etter 1968. Selve 50-årsdagen vil bli markert i Videnskapsakademiet på dagen 27. november.

 

Emneord: Allmennmedisin Av Thea Engelsen
Publisert 24. okt. 2018 15:42 - Sist endret 2. nov. 2018 07:41