How to prevent coercion in nursing homes: A qualitative study
Elisabeth Gjerberg, Marit Helene Hem, Reidun Førde, Reidar Pedersen.
Med kapittel 4A i Pasient- og brukerrettighetsloven som bakteppe har forfatterne sett på hvordan ansatte på sykehjem forsøker å unngå bruk av tvang. Hva slags strategier og alternative metoder brukes når pasienten motsetter seg behandling og pleie? Hva anser de som nødvendige rammebetingelser for å unngå bruken av tvang? I denne studien har man sett på både formell og mer uformell tvang.
11 tverrfaglige fokusgruppeintervjuer ble utført, med til sammen 60 ansatte: både sykepleiere, hjelpepleiere og pleieassistenter. De svarte på spørsmål om hva slags tiltak som har vært forsøkt, om deres egne strategier når pasienten motsetter seg pleie, og om hva de anser som nødvendige betingelser for å redusere bruken av tvang i sykehjem. Et gjennomgående trekk var at de ansatte bruker mye tid på alternativer til tvang, ved å lirke og lure, bruke språket bevisst og ved å bruke fleksible løsninger i pleiesituasjonen (prøve igjen senere, bytte personell, en-til-en pleie). Pleierne anså tvang som siste utvei. Det var også tydelig at manglende ressurser (for eksempel organisering av og antall ansatte) påvirker mulighetene de har for å unngå tvangsbruk. Intervjuene avslører for eksempel at det brukes mer tvang av ufaglærte pleiere og når de er færre ansatte på jobb.
Pasient- og brukerrettighetsloven sier eksplisitt at tvang ikke skal forekomme på grunn av manglende ressurser. Dermed er det et misforhold mellom det som pålegges av lovgivningen og ressursene som tildeles i praksis.
Les hele artikkelen i Nursing Ethics 2013 20:632.