-crop-1000x562.jpg)
Ved diabetes type 1 slutter bukspyttkjertelen gradvis å produsere det livsviktige hormonet insulin. Hormonet regulerer kroppens blodsukkernivå og du trenger det for å omsette sukker til energi i kroppen.
Når insulinproduksjonen blir for lav blir du helt avhengig av å tilføre insulin til kroppen selv.
Det er ca. 28 000 personer med diabetes type 1 i Norge i dag, hvorav ca. 3500 barn og unge.
Forskningsgjennombrudd viser at antivirusmedisin reduserer tap av insulin hos barn og unge
I et internasjonalt forskningsgjennombrudd har norske forskere nå vist at det er mulig å redusere noe av tapet av insulinproduksjonen i kroppen. Dette har de funnet ut ved å gi antivirusmedisiner til barn og unge med nyoppdaget diabetes type 1.
Det er en forskningsgruppe ved barneklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) som står bak studien.
– Funnet viser at virus bidrar til å utløse diabetes type 1 hos barn, forteller Knut Dahl-Jørgensen. Han er overlege ved OUS og professor emeritus ved UiO, og har ledet studien.
– Dette betyr at det kan være mulig å behandle og bremse diabetes type 1 med medisiner mot virus. Kanskje etter hvert også forebygge sykdommen, sier han.
Et helt ny måte å behandle diabetes type 1 på
Funnet vekker internasjonal oppsikt.
– Dette er et potensielt nytt behandlingskonsept for diabetes type 1. Dette er det ingen i verden som har vist før oss og det er veldig spennende, sier Lars Krogvold.
Studien er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine, hvor overlege Lars Krogvold og ph.d.-student Ida Maria Mynarek er førsteforfattere.
Enteroviruset lager en kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen
Forskerne har tidligere vist at det er en mulig sammenheng mellom diabetes type 1 og virus.
De oppdaget at pasienter med diabetes type 1 hadde en kronisk virusinfeksjon i bukspyttkjertelen. Det er som nevnt i bukspyttkjertelen at insulin produseres.
– Vi har tidligere vist at det er et bestemt gruppe virus, kalt enterovirus, hos pasienter som nylig var diagnostisert med diabetes. Vi fant enterovirus i bukspyttkjertelen hos alle pasientene vi undersøkte, forteller Dahl-Jørgensen.
Enterovirus er svært vanlige virus som kan gi oss både luftveisinfeksjoner og omgangssyke.
Cellene som produserer insulin dør
Men enterovirus hører ikke vanligvis hjemme i bukspyttkjertelen. Hvordan havner de i bukspyttkjertelen, og hvordan kan de forårsake diabetes?
Forskerne tror at noen personer er mer sårbare for infeksjoner med enterovirus enn andre. De har de siste ti årene studert vevsprøver fra bukspyttkjertelen i internasjonale laboratorier.
– Vi har beskrevet en kjede av forskjellige mekanismer som vi mener er utløst av virusinfeksjonen, og som ødelegger cellene, forklarer Dahl-Jørgensen, og fortsetter:
– Enteroviruset lager en lavgradig, eller saktegående, kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen. Immunforsvaret reagerer med å angripe cellene for å ta viruset. Da dør cellene som sørger for det livsviktige hormonet insulin, sier han.
Pasienter fikk enten antivirusmedisiner eller placebo
Forskerne ville undersøke sammenhengen mellom enterovirus og diabetes type 1 nærmere. De ønsket å se hvilken effekt medikamentell behandling mot virus ville ha på insulinproduksjonen hos barn og unge med nyoppstått diabetes type 1.
De gjorde en klinisk studie hvor 96 barn i alderen 6-16 år med nyoppdaget diabetes, tilfeldig ble delt opp i to like store grupper.
Den ene gruppen fikk behandling med to antivirusmedisiner, pleconaril og ribavirin, i et halvt år. Den andre gruppen fikk placebo, altså en behandling uten noe aktivt innhold. Pasientene startet med behandlingen rett etter at de hadde fått diagnosen.
Så sammenlignet forskerne de to gruppene.
Høyere nivå av insulin hos pasientene som fikk medisin
Etter ett år testet forskerne hvor mye insulin pasientene produserte.
– Nivået av egenprodusert insulin i kroppen viste seg å være signifikant høyere i gruppen som hadde fått antivirusmedisinene, enn i gruppen som hadde fått placebo, sier Dahl-Jørgensen.
Det betyr at behandlingen bremser utviklingen av sykdommen.
Hvorfor er det viktig at pasientene bevarer insulinproduksjonen?
Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom som det ikke finnes noen kur mot. Den er krevende både for pasienter og for behandlere.
Sykdommen kan føre til komplikasjoner på sikt, som blindhet, amputasjoner, nyresvikt og hjerteinfarkt. Unge som får diabetes type 1 har også ti år kortere forventet levetid.
– Hvis vi klarer å stoppe viruset før det ødelegger alle cellene som produserer insulin, vil det være veldig viktig, sier professoren.
– Da vil pasientene få en mye lettere sykdom å leve med. De vil få et jevnere og lavere blodsukker og kanskje også få færre alvorlige komplikasjoner på sikt, legger han til.
Forskerne håper å kunne forebygge diabetes type 1
Forskerne ønsker nå å teste ut om antivirusmedisin kan virke enda bedre om de kombineres med medisiner som hemmer betennelsen, og styrker de insulinproduserende cellene.
– Flere studier er nødvendig for å bekrefte disse resultatene og optimalisere behandlingen. Vi har også stor tro på at en kombinasjonsbehandling med ulike medikamenter vil ha enda større effekt, sier Lars Krogvold.
– På sikt er målet å bidra til å stoppe diabetes type 1, legger han til.
Kan en vaksine forebygge diabetes type 1 i fremtiden?
I tillegg vil de gå videre med forskningen og teste om antivirusmedisin også kan virke på et tidligere stadium i sykdomsprosessen. Kanskje kan det forebygge at folk med prediabetes får sykdommen?
– Prediabetes er uten symptomer, men kan oppdages ved å måle spesielle antistoffer i blodet, forklarer Krogvold.
På sikt håper forskerne det vil være mulig å vaksinere barn mot diabetes type 1.
Samarbeidspartnerne deres i Finland har nå utviklet en proteinbasert vaksine mot enterovirus. Denne vaksinen skal nå prøves ut for å se om den kan forebygge diabetes type 1.
Forskningssamarbeid mellom flere land
Studien er et nordisk samarbeid og gjennomført i Oslo og København. Professor Jesper Johannessen ved Københavns Universitet har ledet studien i Danmark.
Forskere fra Tampere Universitet i Finland, Linköpings Universitet i Sverige og Cambridge University i Storbritannia har også bidratt. Forskerne har samarbeidet med over 20 internasjonale forskningslaboratorier på studiene sine.
Referanse
Krogvold,L., Mynarek, I. M., Ponzi, E. et al. (2023). Residual insulin after anti-viral treatment with pleconaril and ribavirin in new onset type 1 diabetes. A phase 2, randomized, clinical trial. Nature Medicine. https://www.nature.com/articles/s41591-023-02576-1