Bedømmelseskomité
1. opponent: Overlege Karen Herlofson, Nevrologisk avd., Sørlandet Sykehus, Arendal
2. opponent: Førsteamanuensis Rune Midgard, Nevrologisk avdeling, Molde Sjukehus
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Chantal Tallaksen, Nevrologisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, UiO
Leder av disputas: Professor Ida Bukholm, Kirurgisk avdeling, Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus
Veileder: Professor Kjell-Morten Myhr, Det nasjonale kompetansesenter for multippel sklerose, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
Sammendrag
Ikke-motoriske symptomer ved Multippel Sklerose
At ikke-motoriske, usynlige symptomer som smerte, tretthet, angst og depresjon ved Multippel Sklerose har avgjørende innflytelse på livskvaliteten til denne pasientgruppen er neppe overraskende. Men det er oppsiktsvekkende at nettopp disse plagene er så hyppige, underdiagnostiserte og underbehandlet.
Disse symptomene finnes det lindring og behandlingsstrategier for!
Ved alle kroniske, ikke helbredelige sykdommer, er lindring av symptomer og bedring av livskvalitet det sentrale. MS angriper unge voksne og er den sykdommen som hyppigst medfører høy invaliditet og uførhet i denne aldersgruppen. Selv om en del av pasientene kan få såkalt bremsemedisin, finnes det ennå ingen helbredende behandling.
I sin avhandling Ikke-motoriske symptomer ved MS viser Antonie Giæver Beiske og hennes medarbeidere at bare en tredjedel av pasientene med smerter fikk behandling. Angst og depresjon var langt hyppigere enn i normalbefolkningen og en femtedel av de som ønsket behandling, hadde ikke fått. Etter et fire ukers behandlingsopphold viste fatigue, denne overveldende trettheten som over to tredjedeler av pasientene sliter med, større sammenheng med livskvalitet enn fysiske prestasjoner. Livskvaliteten hos en moderat angrepet MS-gruppe var redusert på alle undersøkte områder sammenlignet med normalbefolkningen.
Men ved å fokusere på de såkalt usynlige symptomene og iverksette optimal lindrende behandling og ved å ivareta pasientens behov for psykososial omsorg kan livskvaliteten bedres.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Kolflaath Semprini.