Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Lars S. Maier, Georg-August-Universitaet Göttingen, Tyskland
2. opponent: Professor Godfrey L. Smith, University of Glasgow, UK
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Thor Edvardsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Sverre Erik Kjeldsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Ivar Sjaastad og professor Ole M. Sejersted, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Mange hjertesykdommer ender med hjertesvikt. Denne tilstanden kan ikke kureres, og mange av pasientene dør av plutselig hjertestans. Dyrestudier har gitt håp om at genterapi som kan styre funksjonen til enkeltproteiner i hjertet kan være en fremtidig behandling. Slik behandling testes allerede internasjonalt på pasienter. Lege og forsker Mathis Korseberg Stokke har i sitt doktorgradsarbeid studert hvordan hjertets proteiner inngår i et komplekst samspill i prosesser som kan lede til hjertestans. Funnene i avhandlingen stiller spørsmål ved bruk av enkelte proteiner i genterapi ved hjertesvikt, og foreslår nye behandlingsprinsipper for forebygging av hjertestans.
Normal hjertefunksjon er avhengig av koordinert sammentrekning av millioner av muskelceller. Denne prosessen hviler spesielt på en nøye regulering av kalsium, og manglende kontroll over kalsium i cellene kan føre til hjertestans. Dette skjer hvis ukontrollert kalsiumfrislipp fører til selvforsterkende ”kalsiumbølger”. Ved hjertesvikt er det økt risiko for hjertestans som følge av kalsiumbølger, men årsaken er ukjent. Man vet imidlertid at hjertesvikt medfører endringer i proteinene som styrer kalsium i cellene, bl.a. SERCA-proteinet. Stokke og medarbeidere har studert betydningen av redusert SERCA for utvikling av kalsiumbølger og hjertestans. De har vist at hjerteceller fra genmodifiserte mus med mindre SERCA har færre kalsiumbølger. Betydningen av mindre SERCA avhenger imidlertid av samspillet med andre proteiner i hjertet. Dette samspillet endres etter reduksjon av SERCA-proteinet, noe som kan gjøre hjertemuskelcellene mer utsatt for kalsiumbølger i stressituasjoner. Et eget prosjekt viste at kalsiumbølger som oppstår i slike situasjoner kan forhindres ved hjelp av medikamenter som reduserer innstrømming av kalsium i hjertecellene. På sikt kan slik viten medføre bedre forebygging av hjertestans.