Bedømmelseskomité
1. opponent: Forsker Rolf Inge Skotheim, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, Oslo
2. opponent: Førsteamanuensis Trine Eker Christoffersen, Høyskolen i Østfold, Avdeling for ingeniørfag, Halden
3. komitémedlem: Førsteamanuensis Glenny Cecilie Alfsen, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo
Leder av disputas
Førsteamamuensis Bjørn Magne Eggen, Avdeling for rettsmedisin og rettstoksikologi, Universitetet i Oslo, Oslo
Veileder
Professor Morten Bj. Jacobsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Cand.scient. Lise Aagaard Sørby har gjennom sitt doktorgradsarbeid funnet at uttrykket av et gen i tykktarmsvulster kan bidra til å avgjøre om svulsten har spredd seg til andre organer. I tillegg har arbeidet bidratt til ny kunnskap om den underliggende biologi ved svulst i tykktarm.
Hvert år får omlag 2400 nordmenn tykktarmskreft. Utviklingen av kreft i tarmen skjer gjennom mange år og de tidlige fasene gir få kliniske symptomer. Derfor har ca to tredjedeler av pasientene spredning allerede ved diagnosetidspunkt. Det er et behov for å identifisere markører som kan gi informasjon om forventet sykdomsforløp etter kreftdiagnose og for å få mer kunnskap om spredningsmekanismene i svulsten. Dette kan også påvirke valget av behandling.
I sin avhandling ”New insights into markers and mechanisms in colon cancer progression and metastasis” undersøkte Sørby og kolleger uttrykket av 36 gener som er viktige innen spredning av svulsten. De fant at et bestemt gen er nedregulert i tykktarmskreftpasientene som har spredning. De fant også aktivering av en spesifikk signalvei i tykktarmen når svulsten er etablert. Funnene bidrar i arbeidet med å identifisere prognostiske markører for spredning av tykktarmskreft. I tillegg kan de være med på å forklare hvorfor noen tykktarmskreftpasienter ikke har positiv effekt av tilleggsbehandling.
Det har vært vist at økning av et cellesyklusprotein (cyklin A2) indikerer dårlig prognose hos brystkreftpasienter men ikke har samme betydning ved tykktarmskreft. Sørby og kolleger viste at det er andre mekanismer enn økt kopitall av genet i tykktarmskreftsvulster som forårsaker det høye proteinuttrykket. Videre foreslår Sørby og kolleger en metode som kan standardisere valg av referansegener når en spesiell metode (PCR) brukes i studier av tykktarmskreft.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova