Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Arne Sandvik, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
- 2. opponent: Professor emeritus Thoralf Christoffersen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Waleed Ghanima, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis G. Cecilie Alfsen, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Morten Jacobsen, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kliniske utfordringer i tykktarms- og endetarms kreft
I dag er det en økende risiko for å få diagnosen kreft i vårt velferdssamfunn. Den hyppigste formen for kreft i Norge for begge kjønn er tykktarms- og endetarms kreft.
Prognosen avhenger av type kreft og hvilket stadium kreften er i når den blir oppdaget.
Den avhenger også av hvilke verktøy vi har for å behandle kreften og dens eventuelle spredning.
Behandlingstilbudet i dag er kirurgisk tilnærming både på hovedsvulsten og i enkelte tilfeller også på spredning til andre organer. Den viktigste tilleggsbehandlingen i dag er cellegift og strålebehandling. De siste årene har man begynt å rette fokus på celleegenskapene i svulsten.
Det oppdages stadig flere gendefekter som går igjen i enkelte kreftformer. Klarer vi å lage antistoffer og nøytralisere defektene kan man kanskje tilby pasientene tester for å avsløre om de er bærere av denne defekten. Men en slik test bør være enkel og man må vite hvilken del av genproduktene som har betydning for sykdommen, for eksempel mRNA eller sluttproduktet; nemlig protein.
Vi så derfor på om det var noen lineær sammenheng mellom mRNA og proteinforandringer fra svulsten. Vi fant da sammenheng til en type cycliner men ikke alle.
Vi undersøkte også det genetisk skille mellom tykktarms- og endetarms kreft. Vi viser at de har ulik biologisk framstilling og bør vurderes hver for seg, for ikke å undergrave betydningen av enkelte gener.
Fettcellemetabolismen ved noen utvalgte gener kan innvirke på kreftforekomsten via motstand mot insulin. Slike gener er for eksempel PAI-1, TNF- α; IL-6 og 11β-HSD-1. Disse genene var overrepresentert hos pasienter med tarmkreft i vår studie.
Jo mer vi lærer om utvikling og progresjon av kreft jo bedre kan behandlingsmulighetene bli. Vi begynner å få dypere innsikt i samspillet mellom genetiske forandringer og miljø/livsstilsfaktorer. Med økt kunnskap er det mulig å skreddersy behandling for den enkelte pasient og dermed øke helbredelsesmulighetene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud