Disputas: Ingrid Amalia Havnes - Rus – og avhengighetsmedisin

Cand. med Ingrid Amalia Havnes ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor):" Violence and diversion of prescribed opioids among individuals in opioid maintenance treatment. A complementary methods study of violent crime convictions in a national cohort and qualitative interviews among prisoners."

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Philip Lalander, Malmö högskola, Hälsa och samhälle, Malmö, Sverige.
  • 2. opponent: Professor emeritus Brit Haver, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen, Bergen, Norge.
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Trine Bjørner, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

Disputasleder

Professor Svein Friis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Hovedveileder

Professor Thomas Clausen, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Sammendrag

Voldsdommer reduseres blant heroinavhengige i legemiddelassistert rehabilitering​, LAR.

Vold er et alvorlig samfunnsproblem og rusmidlers rolle i vold er et komplekst fenomen. I dette doktorgradsarbeidet har psykiater Ingrid Amalia Havnes studert voldsdommer før, under og etter LAR blant heroinavhengige og intervjuet et utvalg LAR-pasienter i fengsel om rusmidlers rolle for kriminelle handlinger og erfaring med ikke-medisinsk bruk av LAR-medikasjon.

Voldsdommer hos heroinavhengige reduseres under legemiddelassistert rehabilitering, med best resultat hos de som forblir stabilt i LAR over lang tid. De med voldsdommer før LAR har økt risiko for vold og annen kriminalitet under LAR. Fengslede LAR-brukere har beskrevet hvordan rusmidler – spesielt høye doser benzodiazepiner  – ble brukt for å overkomme egne moralske grenser for å kunne gjennomføre kriminelle handlinger. Rusmidler ble også brukt i etterkant av kriminelle handlinger for å redusere hukommelsen og dempe følelser av skyld og skam. Betydelig grad av selvkontroll, selvregulering og initiering av ytre kontroll relatert til bruk av metadon og buprenorfin i forskjellige situasjoner ble beskrevet. Ved inklusjon i LAR brakte deltakerne med seg normen om å hjelpe og dele. To motstridende normsystemer møtes; det å gi egen forskrevet metadon eller buprenorfin til en person med heroinabstinens for å hjelpe og det å følge retningslinjene der samme handling sees på som skadelig, ulovlig og møtes med økt kontroll. Dette kan oppleves vanskelig spesielt for par der den ene er inkludert i LAR.

Heroinavhengige med voldsproblematikk har nytte av LAR-behandling. Behandlere bør identifisere personer med voldsproblematikk, kartlegge situasjoner og rusbruk relatert til voldsadferd sammen med pasienten og tilpasse behandlingen. Evnen til å utøve selvkontroll og selvregulering av legemidler og rusmidler kan sees på som en ressurs gjennom et behandlingsforløp. LAR-behandling bør være tilgjengelig for alle – inkludert par – som ønsker behandling.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Silje H. Stenersen.
 

Publisert 16. jan. 2015 08:26 - Sist endret 20. jan. 2015 07:40