Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Overlege Karin Skov, Aarhus Universitetshospital, Danmark
- Andreopponent: Professor Reidun Førde, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
- Komitéleder: Professor Trond H. Diseth, Barne- og ungdomsklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Kjell Brøndbo, Øre-, nese-, halsavdelingen, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis/seniorforsker Marit Helen Andersen, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo/Avdeling for transplantasjonsmedisin, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Oslo universitetssykehus HF
Sammendrag
Bruk av levende nyredonorer kan redusere forskjellen mellom antall pasienter som venter på nyretransplantasjon og tilgangen på organ fra avdød giver. Nyredonorer er friske personer som gjennomgår omfattende kirurgi for å hjelpe en annen. I avhandlingen «Donors’ health status and experiences ten years after kidney donation» har Käthe Birgitte Meyer undersøkt langtidskonsekvenser etter nyredonasjon fra donors eget perspektiv og fra et klinisk perspektiv. Mixed-methods design ble benyttet og resulterte i tre delstudier; en tverrsnittsundersøkelse som undersøkte nyredonorers selvrapporterte helse i et langtidsperspektiv, en kvalitativ studie som gjennom dybdeintervju utforsket donors erfaringer med å være donor og en prospektiv studie som undersøkte om det var sammenheng mellom klinisk og selvrapportert helse og donorspesifikke faktorer. Resultatene viser at donors helsestatus var god. Resipientstatus og anerkjennelse påvirket donors selvrapporterte helse. Nyredonasjon var i hovedsak en positiv opplevelse og mottagers mulighet for et bedre liv kompenserte for negative langtidskonsekvenser. Det var ingen sammenheng mellom selvrapportert og klinisk helsestatus. Studien illustrerer kompleksiteten i levende nyredonasjon. Kunnskapen som kom frem styrke fremtidige donorers beslutningsgrunnlag og bidra til kunnskapsbasert utdanning for helsepersonell. Systematisk utdanning med vekt på informasjon, anerkjennelse og individuell ivaretagelse kan bidra til støttende omsorg både under utredning og oppfølging av nyredonorer.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning