Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Ewa Idvall, Hälsa och samhälle, Malmö högskola
- Andreopponent: Professor Ulf Kongsgaard, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- Leder av komiteen: Professor Tor Inge Tønnessen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Berit Taraldsen Valeberg, Høgskolen i Oslo og Akershus
Sammendrag
Mange intensivpasienter opplever smerter. Samtidig kan det være vanskelig å vurdere smertene hos disse pasientene da mange ikke kan fortelle hvordan de har det på grunn av respiratorbehandling, medikamenter eller redusert bevissthet.
I avhandlingen Development and evaluation of a systematic pain management algorithm for patients in intensive care units har Brita Fosser Olsen og medarbeidere utviklet en algoritme som veileder sykepleiere i å vurdere og behandle smerte hos voksne intensivpasienter. Algoritmen gir føringer om å kartlegge smerten regelmessig, om å bruke ulike kartleggingsinstrumenter, og den gir anbefalinger om videre smertebehandling.
Avhandlingen består av tre delstudier. Studie 1 beskriver hvordan algoritmen ble utviklet og inkluderer oversettelse og validering av kartleggingsinstrumentene Behavioral Pain Scale og Behavioral Pain Scale-Non Intubated. Instrumentene ble anvendt av to sykepleiere på samme pasient samtidig. Ved å sammenlikne observasjonene fant vi fra rimelig til veldig godt samsvar i smertevurderingen. Vi så også at kartleggingsinstrumentene diskriminerte mellom ikke smertefulle tilstander og smertefulle tilstander.
Studie 2 evaluerte i hvilken grad sykepleierne benyttet algoritmen på pasientene. Sykepleierne smertevurderte pasientene i 75% av de tilfellene de ifølge algoritmen skulle gjøre det. Pasientene ble smertevurdert mindre på kveld og natt, sammenliknet med dagtid. Menn ble smertevurdert sjeldnere enn kvinner. I tillegg var diagnosen til pasientene assosiert med hvor ofte de ble smertevurdert.
Studie 3 evaluerte effekten av å bruke algoritmen ved å sammenligne pasienter som ble smertevurdert med algoritmen med pasienter som ikke ble smertevurdert med algoritmen. Vi så at respiratortid og liggetid på intensivavdelingen var kortere og at smerte oftere ble dokumentert hos pasienter hvor algoritmen ble brukt.
På bakgrunn av disse resultatene anbefales det å kartlegge smerte regelmessig hos voksne intensivpasienter og å innlemme kartleggingsinstrumenter i klinisk praksis.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning