Disputas: Linn Merete Åsli - Onkologi

Cand.med. Linn Merete Åsli ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Radiotherapy in Norway. Utilization, access, and treatment outcome aspects

Foto: Gunther Zerener, Kreftregisteret

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Klinisk professor Cai Grau, Onkologisk avdeling, Institutt for klinisk medisin, Aarhus Universitet, Danmark
  • Andreopponent: Docent Jan-Erik Frödin, Institutionen för onkologi-patologi, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
  • Komitéleder: Professor Marit Slaaen Jordhøy, Avdeling for kreftbehandling, Kreftklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Anne Hansen Ree, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Overlege Tom Børge Johannesen, Registeravdelingen, Kreftregisteret, Oslo

Sammendrag

Lege og forsker Linn M. Åsli har vist at bruk av strålebehandling i Norge er for lav sammenlignet med beregnet medisinsk behov, til tross for godt dokumentert nytteeffekt og utbygging av stråleterapikapasiteten. Bostedsfylke og ikke-medisinske faktorer som sosial status og om sykehuset har stråleterapisenter, har mye å si for om kreftpasienter får palliativ (lindrende/livsforlengende) strålebehandling.

Strålebehandling er en viktig del av både kurativ og palliativ kreftbehandling. Norsk Kreftplan (1997) anbefalte å fordoble stråleterapikapasiteten i Norge for å oppnå adekvat og lik tilgang til kreftbehandling. I avhandlingen “Radiotherapy in Norway. Utilization, access, and treatment outcome aspects” har Åsli og medarbeidere studert utviklingen i andelen kreftpasienter som mottar strålebehandling (1997-2010) og hvilke faktorer som påvirker tilgang til palliativ strålebehandling, samt betydningen av strålebehandling før kirurgi hos pasienter operert for endetarmskreft med kurativ hensikt.

Bruken av strålebehandling i Norge økte betydelig etter at stråleterapikapasiteten økte, men utgjorde til tross for dette bare to tredeler av det beregnede optimale nivået.

Bostedsfylke hadde stor betydning for om ikke-kurable pasienter fikk palliativ strålebehandling. Faktorer som lav husholdningsinntekt, høy alder og mangel på stråleterapisenter ved diagnostiserende sykehus reduserte også sannsynligheten for palliativ strålebehandling.

Bruken av strålebehandling før kirurgisk fjerning av endetarmskreft har økt i tråd med norske behandlingsanbefalinger. Strålebehandling før kirurgi reduserte risiko for lokalt tilbakefall i endetarm og det var tendens til bedre overlevelse. Eldre pasienter hadde også god nytte av slik strålebehandling.

Resultatene fra avhandlingen tyder på at det er nødvendig med ytterligere tiltak for å sikre bedre og lik tilgang til strålebehandling for alle kreftpasienter i Norge.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning

Publisert 28. mai 2018 14:43 - Sist endret 8. juni 2018 12:41