Internettbasert program som tilbakefallsforebygging ved røykeslutt (avsluttet)

Internettbaserte programmer for å støtte personer i prosessen med holde seg røykfri har, i følge flere metaanalyser, vist seg effektive.

Det er stor variasjon i innhold og design av slike programmer, og det finnes lite kunnskap om hvilke innholdskomponenter som gjør slike programmer effektive. Hovedformålet med dette prosjektet er å kaste lys over én slik enkeltkomponent – et glipphåndteringsregime.

Om prosjektet

Tilbakefallsraten for personer som forsøker å slutte er svært stor. Omtrent halvparten begynner å røyke igjen i løpet av en uke, og kun en av tjue er røykfri etter ett år. Selv med de beste farmakologiske og psykososiale virkemidlene som er tilgjengelig er det sjelden man ser slutterater på over 20-30% etter ett år. Siden tobakksrøyking er den største dødsårsaken i den vestlige verden vil selv små reduksjoner i tilbakefallsraten kunne gi store folkehelsegevinster.

Basert på tidligere erfaringer med internettbaserte programmer, øvrig forskningslitteratur og tilbakemeldinger fra testbrukere er det utviklet et program for røykeslutt som vektlegger styrking av motivasjon, selv-regulering og forebygging av tilbakefall. Den sentrale komponenten er et glipphåndteringsregime som iverksettes når deltagere rapporterer glipp. Ved å påvirke deltagernes tanker og følelser i det kritiske tidsrommet vedkommende har hatt en glipp og er i ferd med å sprekke håper vi å kunne øke behandlingseffekten fra internettbaserte røykesluttprogrammer betydelig. Resultatene vil kunne ha overføringsverdi til andre typer atferdsendring og andre folkehelseproblemer. Effekten av glipphåndteringsregimet testes i en pågående studie som avsluttes våren 2018. 

Det er også gjennomført to kvalitative studier av hva slags relasjon brukerne får til programmet og hvordan denne relasjonen innvirker på brukernes endringsprosesser. Du kan lese mer om disse studiene her.

Finansiering og samarbeidspartnere

Prosjektet er finansiert av folkehelseprogrammet ved Norges forskningsråd. Prosjektet løper fra september 2013 og ut februar 2018. Prosjektleder er forsker Håvar Brendryen. Andre involverte ved SERAF er doktorgradsstipendiat Marianne Therese Smogeli Holter og IT-rådgiver Pål H. Lillevold. Forsker Ayna B. Johansen var på et tidligere tidspunkt også involvert i prosjektet.

Eksterne samarbeidspartnere er: Brian Danaher, seniorforsker ved Oregon Research Institute, Inger Synnøve Moan, forsker ved SIRUS, Ottar Ness, førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og Roman Gabrhelík, seniorforsker og senterleder ved Karlsuniversitetet i Praha.

Teknisk utvikling og drift av programmet: Inonit AS ved Eirik Krogstad og Rolf Blindheim.

Publikasjoner

Holter, M. T. S., Ness, O., Johansen, A. B., & Brendryen, H. (2019). Getting Change-Space : A Grounded Theory Study of Automated eHealth Therapy Getting Change-Space : A Grounded Theory Study of Automated eHealth. The Qualitative Report, 24(7), 1636–1657.

Holter, M. T. S., Ness, O., Johansen, A. B., & Brendryen, H. (2020). Making Come-Alive and Keeping Un-Alive : How People Relate to Self-Guided Web-Based Health Interventions. Qualitative Health Research, 1–15. 

 

Publisert 28. apr. 2014 15:59 - Sist endret 10. okt. 2023 11:24

Kontakt

Prosjektleder

  • Håvar Brendryen