I juni 1997 besluttet Stortinget at Norge skulle utvikle et nasjonalt program for bruk av metadon i behandling av narkomane.
Målgruppen skulle være den pasientgruppen som ikke viste fremgangtross medikamentfri behandling (1).
I planarbeidet og i den politiske debatten i Stortinget la en vekt på at tilbudet skulle ha rehabilitering som overordnet målsetting. Den medisinske behandlingen skal være en del av en samlet innsats for å bedre den enkeltes livsvilkår og funksjonsevne (2).
Retningslinjene for behandlingen ble først beskrevet gjennom Rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet I-25/98 og deretter revidert og beskrevet i Rundskriv I-35/2000. Søkeren skal være minst 25 år, være dyptgående opioidavhengig tross behandling i rimelig omfang og ha en flerårig misbrukskarriere. Når metadon er nødvendig for å gjennomføre behandling av livstruende sykdommer, gjelder særlige kriterier.
Den enkelte pasient skal søke gjennom sitt sosialsenter med en tiltaksplan som skisserer individuelle mål og nødvendige tiltak. Hvert fylke skal ha et inntaksorgan som kvalitetssikrer søknaden og sikrer nødvendig samarbeid med rustjenesten og annen spesialisttjenesten.
Det er ett nasjonalt senter i Oslo og regionale koordineringsinstanser i helseregionene. B
ehandlingen bygger på samarbeid i førstelinjen mellom sosialsenter og lege og opplegget må godkjennes av de regionale sentrene.
Veiledere er tilgjengelig på hjemmesiden til senteret i Oslo (http//www.metadon.org) eller ved henvendelse til regionale sentre (3-7). To rapporter beskriver utviklingen etter ett år (8,9)