Aktuelle saker

Professoren får prisen for sine mange viktige bidrag til feltet og sin dedikasjon til forskning på leversykdommer.

Andreassen får årets Fulbright artikkelpris for ein studie som viser at dei same gena ligg bak både bruk av cannabis, schizofreni og bipolar liding. 

Professor Kristina Haugaa har i mange år forsøkt å finne svar på hvorfor noen rammes av plutselig hjertedød, og hva hun kan gjøre for å forhindre det. – Det er visse familier der jeg kjenner alle. Jeg kjenner foreldre, barn, søsken, onkler, tanter. Man blir en del av den familien. Det ser jeg på som et stort privilegium, sier hun.

Årsrapporten for 2023 er nå tilgjengelig på nett og i trykket form. Rapporten byr på et utvalg av instituttets undervisning, forskning, innovasjon og formidling.

Professoren mottok The Knud Lundbæk Award for 2024 for sine viktige bidrag innenfor diabetesforskning.

Professor Lars Mehlum har gjort det til sin livs oppgave å forebygge selvmord og drive folkeopplysning. – Jeg har lært utrolig mye av alle møtene med folk som enten har tenkt på, eller har gjort forsøk på å ta livet sitt.

Det nye analyseinstrumentet gir betydelig økt kapasitet for å analysere blodprøver. Det er gode nyheter for forskere på Ahus.

Forskningsmiljøene til William Louch og Dag Undlien får støtte fra UiO til anskaffelse av ny forskningsinfrastruktur. – Det er veldig viktig å være i forkant med ny teknologi for å være konkurransedyktige i den internasjonale forskningsfronten, sier Louch.

Jakub Kopal er tildelt en toårig postdoktorstilling gjennom EUs program Marie Sklodowska Curie-Actions Postdoctoral Fellowships. Målet med prosjektet er å gjøre det enklere å oppdage psykiske lidelser tidligere.

Haugaa er en pioner innen sitt felt og får prisen for sitt banebrytende arbeid med alvorlige, genetiske hjertefeil og forhindring av plutselig hjertedød. – Jeg har alltid vært fascinert av hjertet, sier prisvinneren.  

2. april mottok professor Marit Inngjerdingen den første undervisningsprisen på profesjonsstudiet i medisin – stemt fram av studentene.

– SPARK-programmet vil være avgjørende for at vi skal kunne kommersialisere forskningen vår, sier Johanne Jacobsen, en av de nye prosjektlederne i SPARK Norway.

Jan Terje Andersen og Torbjørn Omland er valgt inn som nye medlemmer i Det Norske Videnskaps-Akademi. Medlemskapet er en anerkjennelse av deres vitenskapelige arbeid.

Andreassen tildeles prisen for sin omfattende forskning om hjernen og hjernens sykdommer av svært høy kvalitet over mange år.

Raquel Bartolomé Casado fikk tildelt Professor Kreybergs pris for sin forskning på tarmens adaptive immunforsvar. Dette er den andre prisen hun får for sitt doktorgradsarbeid. 

Lorena Arranz har fått 12 millioner kroner fra NFR for å finne ut mer om hva som skjer tidlig i sykdomsutviklingen ved blodkreftsykdommer. 

K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning skal utarbeide nye verktøy for å diagnostisere og behandle hjernesykdommer som demens og hjernekreft. Det nye Jebsen-senteret ledes av professor Per Kristian Eide.

Professoren har vært engasjert i faget akuttmedisin og behandling av forgiftninger i over 40 år.

De 11 nye porteføljestyrene i NFR startet opp 1. januar. Professor Ole A. Andreassen leder det nye porteføljestyret for helse.

Lise Moltzau og kollegaer har tidlegare identifisert stoff som kan verke positivt inn på blodtrykket. No har dei fått forskingsmidlar frå Novo Nordisk Fonden for å teste ut effekten av eitt av dei i ein ny studie.

Jan Ivar Røssberg og June Ullevoldsæter Lystad har fått midler fra SPARK Samfunnsinnovasjon for å utvikle en VR-applikasjon til bruk i behandling av pasienter med alvorlige psykoselidelser.

– Vi må forvalte ressursene fra prosjektet på en måte som gjør at vi kan få til noe enda større i tiden fremover, sier professor Vessela Kristensen. Hun er prosjektleder og koordinator for EU-prosjektet RESCUER.

Målet med prosjektet er å utvikle et persontilpasset digitalt verktøy for å kunne diagnostisere demens tidligere. Dette kan gi bedre helsetjenester i kommunene. Midlene er tildelt av Forskningsrådet.

Han får prisen for sin vitenskapelige, kliniske og pedagogiske innsats på kreftfeltet.

Greiff vil i sitt prosjekt forsøke å forstå hvordan antistoffer binder seg til antigener, og hvordan denne kunnskapen kan brukes til å utvikle effektive antistoffer og vaksiner.