Marianne Klemp

• Westergren, Tone; Narum, Sigrid & Klemp, Marianne (2022). Biases in reporting of adverse effects in clinical trials, and potential impact on safety assessments in systematic reviews and therapy guidelines. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology. ISSN 1742-7835. 131(6), s. 465–473. doi: 10.1111/bcpt.13791. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvete, Ingunn Fride & Klemp, Marianne (2022). Parkinson’s disease, treatment choice and survival over time. Clinical Parkinsonism & Related Disorders. ISSN 2590-1125. 6:100136, s. 1–6. doi: 10.1016/j.prdoa.2022.100136. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objectives We compared Monoamine oxidase B (MAO-B) – and dopamine agonist (DA) monotherapy patients with respect to survival, considering gender, age, first prescriber’s specialty and relevant co-morbidity, and compared their specialist health care contacts and hospitalizations. Methods With data from health registries, we considered 21,047 patients without redemptions for MAO-B, DA or levodopa 6 months prior to their first MAO-B or DA redemption in 2006 and followed them throughout 2016. We considered Cox proportional hazard regression models for comparing the risk of death among MAO-B and DA monotherapy patients. Results MAO-B-users had a higher mortality than DA-users, [HR: 1.587, 95% CI: 1.056; 2.384] for patients under 74 years. There was an increased mortality risk with increasing age, women had lower risk than men and previous diabetes-, antihypertensive-, and cardiac drug users had higher risk compared to patients without such history. Previous use of hypothyroid drugs and having a specialist as first prescriber were not significant risk factors. Among patients without hospitalizations 13.7% died, while among patients who spent at least one night in hospital 36.73% died. The median duration of a hospitalization among those who died and not were 17.5 and 7 days. Among the small proportion with specialist health care contacts circulatory- and respiratory-system diseases were the most frequent cause of contact. Conclusions DAs were most frequently given when initiating Parkinson’s treatment. DA-users had a lower mortality risk compared to MAO-B-users and less specialist health care contact.

• Binde, Caroline Ditlev; Tvete, Ingunn Fride & Klemp, Marianne (2021). Time until Need for Levodopa among New Users of Dopamine Agonists or MAO-B Inhibitors. Parkinson's Disease. ISSN 2090-8083. 2021:9952743, s. 1–7. doi: 10.1155/2021/9952743. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objective. To investigate the use of dopamine agonists and monoamine oxidase type B (MAO-B) inhibitors in the Norwegian population, between 1 July 2006 and 31 December 2016. Our primary endpoint was time until need for levodopa among new monotherapy users of dopamine agonists and MAO-B inhibitors. Methods. A prospective cohort study including all patients, aged 50 years or above, who had at least one prescription for a dopamine agonist or a MAO-B inhibitor dispensed in the study period. We used data from the Norwegian Prescription Database (NorPD). As we wished to focus on new Parkinson patients, we excluded patients who had levodopa dispensed less than 180 days prior to their first dopamine agonist or MAO-B inhibitor redemption. We explored the demographics and the time until monotherapy was insufficient treatment (defined as need for levodopa prescription). Results. We included 22958 new monotherapy users. Of these, 22108 used dopamine agonists and 850 used MAO-B inhibitors. The mean number of days until the first prescription of levodopa was dispensed was higher among the dopamine agonist users (621 days) compared to the MAO-B inhibitor users (352 days). The proportion of dopamine agonist users who started levodopa treatment during the study period was less than 7%, while the corresponding proportion of MAO-B inhibitor users was almost 59%. Conclusions. We found that new dopamine agonist users had a much greater delay in the need for levodopa than new MAO-B inhibitor users. It seems to be beneficial to initiate treatment with dopamine agonists when starting pharmacological treatment for new Parkinson patients.

• Binde, Caroline Ditlev; Tvete, Ingunn Fride; Gåsemyr, Jørund Inge; Natvig, Bent & Klemp, Marianne (2020). Comparative effectiveness of dopamine agonists and monoamine oxidase type-B inhibitors for Parkinson’s disease: a multiple treatment comparison meta-analysis. European Journal of Clinical Pharmacology. ISSN 0031-6970. 76(12), s. 1731–1743. doi: 10.1007/s00228-020-02961-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose To investigate the comparative effectiveness of dopamine agonists and monoamine oxidase type-B (MAO-B) inhibitors available for treatment of Parkinson’s disease. Methods We performed a systematic literature search identifying randomized controlled trials investigating 4 dopamine agonists (cabergoline, pramipexole, ropinirole, rotigotine) and 3 MAO-B inhibitors (selegiline, rasagiline, safinamide) for Parkinson’s disease. We extracted and pooled data from included clinical trials in a joint model allowing both direct and indirect comparison of the seven drugs. We considered dopamine agonists and MAO-B inhibitors given as monotherapy or in combination with levodopa. Selected endpoints were change in the Unified Parkinson’s Disease Rating Scale (UPDRS) score, serious adverse events and withdrawals. We estimated the relative effectiveness of each dopamine agonist and MAO-B inhibitor versus comparator drug. Results Altogether, 79 publications were included in the analysis. We found all the investigated drugs to be effective compared with placebo when given as monotherapy except safinamide. When considering combination treatment, the estimated relative effects of selegiline, pramipexole, ropinirole, rotigotine, cabergoline, rasagiline and safinamide were 2.316 (1.819, 2.951), 2.091 (1.889, 2.317), 2.037 (1.804, 2.294), 1.912 (1.716, 2.129), 1.664 (1.113, 2.418), 1.584 (1.379, 1.820) and 1.179 (1.031, 1.352), respectively, compared with joint placebo and levodopa treatment. Conclusions Dopamine agonists were found to be effective as treatment for Parkinson’s disease, both when given as monotherapy and in combination with levodopa. Selegiline and rasagiline were also found to be effective for treating Parkinson’s disease, and selegiline was the best option in combination with levodopa among all the drugs investigated.

• Westergren, Tone; Narum, Sigrid & Klemp, Marianne (2020). Adverse effects information in clinical guidelines on pharmacological treatment of depression in children and adolescents: a systematic review. BMJ Open. ISSN 2044-6055. 10(7). doi: 10.1136/bmjopen-2019-036412. Fulltekst i vitenarkiv
• Westergren, Tone; Narum, Sigrid & Klemp, Marianne (2019). Critical appraisal of adverse effects reporting in the 'Treatment for Adolescents With Depression Study (TADS)'. BMJ Open. ISSN 2044-6055. 9(3). doi: 10.1136/bmjopen-2018-026089. Fulltekst i vitenarkiv
• Hamidi, Vida; Couto, Elisabeth; Ringerike, Tove & Klemp, Marianne (2018). A Multiple Treatment Comparison of Eleven Disease-Modifying Drugs Used for Multiple Sclerosis. Journal of Clinical Medicine Research. ISSN 1918-3003. 10(2), s. 88–105. doi: 10.14740/jocmr3168w. Fulltekst i vitenarkiv
• Binde, Caroline Ditlev; Tvete, Ingunn Fride; Gåsemyr, Jørund Inge; Natvig, Bent & Klemp, Marianne (2018). A multiple treatment comparison meta-analysis of monoamine oxidase type B inhibitors for Parkinson's disease. British Journal of Clinical Pharmacology. ISSN 0306-5251. 84(9), s. 1917–1927. doi: 10.1111/bcp.13651. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aims To the best of our knowledge, there are no systematic reviews or meta‐analyses that compare rasagiline, selegiline and safinamide. Therefore, we aimed to perform a drug class review comparing all available monoamine oxidase type B (MAO‐B) inhibitors in a multiple treatment comparison. Methods We performed a systematic literature search to identify randomized controlled trials assessing the efficacy of MAO‐B inhibitors in patients with Parkinson's disease. MAO‐B inhibitors were evaluated either as monotherapy or in combination with levodopa or dopamine agonists. Endpoints of interest were change in the Unified Parkinson's Disease Rating Scale (UPDRS) score and serious adverse events. We estimated the relative effect of each MAO‐B inhibitor versus the comparator drug by creating three networks of direct and indirect comparisons. For each of the networks, we considered a joint model. Results The systematic literature search and study selection process identified 27 publications eligible for our three network analyses. We found the relative effects of rasagiline, safinamide and selegiline treatment given alone and compared to placebo in a model without explanatory variables to be 1.560 (1.409, 1.734), 1.449 (0.873, 2.413) and 1.532 (1.337, 1.757) respectively. We also found all MAO‐B inhibitors to be efficient when given together with levodopa. When ranking the MAO‐B inhibitors given in combination with levodopa, selegiline was the most effective and rasagiline was the second best. Conclusions All of the included MAO‐B inhibitors were effective compared to placebo when given as monotherapy. Combination therapy with MAO‐B inhibitors and levodopa showed that all three MAO‐B inhibitors were effective compared to placebo, but selegiline was the most effective drug.

• Westergren, Tone; Narum, Sigrid & Klemp, Marianne (2018). Characterization of gastrointestinal adverse effects reported in clinical studies of corticosteroid therapy. Journal of Clinical Epidemiology. ISSN 0895-4356. 94, s. 19–26. doi: 10.1016/j.jclinepi.2017.10.018. Fulltekst i vitenarkiv
• Pike, Eva; Hamidi, Vida; Sæterdal, Ingvil Von Mehren; Odgaard-Jensen, Jan & Klemp, Marianne (2017). Multiple treatment comparison of seven new drugs for patients with advanced malignant melanoma: a systematic review and health economic decision model in a Norwegian setting. BMJ Open. ISSN 2044-6055. 7. doi: 10.1136/bmjopen-2016-014880. Fulltekst i vitenarkiv
• Pike, Eva; Hamidi, Vida; Ringerike, Tove; Wisløff, Torbjørn & Klemp, Marianne (2017). More Use of Peritoneal Dialysis Gives Significant Savings: A Systematic Review and Health Economic Decision Model. Journal of Clinical Medicine Research. ISSN 1918-3003. 9(2), s. 104–116. doi: 10.14740/jocmr2817w. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvete, Ingunn Fride; Natvig, Bent; Gåsemyr, Jørund Inge; Meland, Nils; Marianne, Røine & Klemp, Marianne (2015). Comparing Effects of Biologic Agents in Treating Patients with Rheumatoid Arthritis: A Multiple Treatment Comparison Regression Analysis. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 10(9). doi: 10.1371/journal.pone.0137258. Vis sammendrag

  Rheumatoid arthritis patients have been treated with disease modifying anti-rheumatic drugs (DMARDs) and the newer biologic drugs. We sought to compare and rank the biologics with respect to efficacy. We performed a literature search identifying 54 publications encompassing 9 biologics. We conducted a multiple treatment comparison regression analysis letting the number experiencing a 50% improvement on the ACR score be dependent upon dose level and disease duration for assessing the comparable relative effect between biologics and placebo or DMARD. The analysis embraced all treatment and comparator arms over all publications. Hence, all measured effects of any biologic agent contributed to the comparison of all biologic agents relative to each other either given alone or combined with DMARD. We found the drug effect to be dependent on dose level, but not on disease duration, and the impact of a high versus low dose level was the same for all drugs (higher doses indicated a higher frequency of ACR50 scores). The ranking of the drugs when given without DMARD was certolizumab (ranked highest), etanercept, tocilizumab/ abatacept and adalimumab. The ranking of the drugs when given with DMARD was certolizumab (ranked highest), tocilizumab, anakinra, rituximab, golimumab/ infliximab/ abatacept, adalimumab/ etanercept. Still, all drugs were effective. All biologic agents were effective compared to placebo, with certolizumab the most effective and adalimumab (without DMARD treatment) and adalimumab/ etanercept (combined with DMARD treatment) the least effective. The drugs were in general more effective, except for etanercept, when given together with DMARDs.

• Jamtvedt, Gro; Klemp, Marianne; Mørland, Berit & Nylenna, Magne (2015). Responsibility and accountability for well informed health-care decisions: a global challenge. The Lancet. ISSN 0140-6736. 386(9995), s. 826–828. doi: 10.1016/S0140-6736(15)60855-8.
• Pavlovic, Mira; Teljeur, Conor; Wieseler, Beate; Gjertsen, Marianne Klemp; Cleemput, Irina & Neyt, Mattias (2015). Endpoints for relative effectiveness assessment (REA) of pharmaceuticals. International Journal of Technology Assessment in Health Care. ISSN 0266-4623. 30(5), s. 508–513. doi: 10.1017/S0266462314000592.
• Couto, Elisabeth; Sæterdal, Ingvil von Mehren; Juvet, Lene Kristine & Klemp, Marianne (2014). HPV catch-up vaccination of young women: A systematic review and meta-analysis. BMC Public Health. ISSN 1471-2458. 14(1). doi: 10.1186/1471-2458-14-867. Vis sammendrag

  Background While prophylactic human papilloma virus (HPV) vaccination is considered effective in young girls, it is unclear whether a catch-up vaccination of older girls would be beneficial. We, therefore, aimed to examine the potential health impact of a HPV catch-up vaccination of girls who were too old at the time of vaccine introduction, hence aged 16 and older. Methods We systematically searched the literature for randomized clinical trials (RCTs) that examined the effect of HPV vaccines on overall mortality, cancer mortality and incidence, high-grade cervical intraepithelial neoplasia grade 2 and higher (CIN2+), vulvar intraepithelial neoplasia (VIN) and vaginal intraepithelial neoplasia (VaIN) grade 2 and higher lesions (VIN2+ and VaIN2+, respectively) genital warts (condyloma). We considered all lesions and those associated with HPV type(s) included in the vaccines. RCTs reporting on serious adverse events were also eligible. Selected publications were assessed for potential risk of bias, and we ascertained the overall quality of the evidence for each outcome using Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Meta-analyses were performed, assuming both random and fixed effects, to estimate risk ratios (RR) and corresponding 95% confidence intervals (CI), using intention-to-treat and per-protocol populations. Results We included 46 publications reporting on 13 RCTs. Most of the RCTs had a maximum follow-up period of four years. We identified no RCT reporting on the effect of HPV catch vaccination on overall and cancer related mortality, and on cervical cancer incidence. We found a borderline protective effect of a HPV catch-up vaccination on all CIN2+, with a pooled RR of 0.80 (95% CI: 0.62-1.02) for a follow-up period of 4 years. A HPV catch-up vaccination was associated with a reduction in VIN2+ and VaIN2+ lesions, and condyloma. No difference in risk of serious adverse events was seen in vaccinated participants versus unvaccinated women (pooled RR of 0.99 (0.91-1.08)). Conclusions This systematic review indicates that a HPV catch-up vaccination could be beneficial, however the long-term effect of such a vaccination, and its effect on cervical cancer incidence and mortality is still unclear.

• Narum, Sigrid; Westergren, Tone & Klemp, Marianne (2014). Corticosteroids and risk of gastrointestinal bleeding: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open. ISSN 2044-6055. 4(5). doi: 10.1136/bmjopen-2013-004587.
• Wisløff, Torbjørn; Hagen, Gunhild & Klemp, Marianne (2014). Economic evaluation of warfarin, dabigatran, rivaroxaban, and apixaban for stroke prevention in atrial fibrillation. PharmacoEconomics (Auckland). ISSN 1170-7690. 32(6), s. 601–612. doi: 10.1007/s40273-014-0152-z.
• Wisløff, Torbjørn; Hagen, Gunhild; Hamidi, Vida; Movik, Espen; Klemp, Marianne & Olsen, Jan Abel (2014). Estimating QALY gains in applied studies: A review of cost-utility analyses published in 2010. PharmacoEconomics (Auckland). ISSN 1170-7690. 32(4), s. 367–375. doi: 10.1007/s40273-014-0136-z. Fulltekst i vitenarkiv
• Aursnes, Ivar ; Tvete, Ingunn Fride; Gåsemyr, Jørund Inge; Natvig, Bent & Klemp, Marianne (2013). Are Both Antidepressant Drug Effects and Test Scores Unspecific? Journal of Pharmacological & Biomedical Analysis. ISSN 2327-4638. 1(1). doi: 10.4172/2327-4638.1000102.
• Hagen, Gunhild; Wisløff, Torbjørn & Klemp, Marianne (2013). Helseøkonomisk evaluering ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Norsk Epidemiologi. ISSN 0803-2491. 23(2), s. 157–164. doi: 10.5324/nje.v23i2.1638.
• Hamidi, Vida; Ringerike, Tove; Hagen, Gunhild; Reikvam, Åsmund & Klemp, Marianne (2013). NEW ANTICOAGULANTS AS THROMBOPROPHYLAXIS AFTER TOTAL HIP OR KNEE REPLACEMENT. International Journal of Technology Assessment in Health Care. ISSN 0266-4623. 29(3), s. 234–243. doi: 10.1017/S0266462313000251.
• Norderhaug, Inger Natvig; Fure, Brynjar; Reinar, Liv Merete; Klemp, Marianne & Jamtvedt, Gro (2012). Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse - når og hvordan brukes de? Michael quarterly : publication series of the Norwegian Medical Society. ISSN 1893-0786. 9(2), s. 109–117.
• Frønsdal, Katrine; Pichler, Franz B; Mardhani-Bayne, Logan; Henshall, Chris; Røttingen, John-Arne & Mørland, Berit [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2012). Interaction initiatives between regulatory, health technology assessment and coverage bodies, and industry. International Journal of Technology Assessment in Health Care. ISSN 0266-4623. 28(4), s. 374–381. doi: 10.1017/S0266462312000591.
• Juvet, Lene Kristine; Mørland, Berit; Norderhaug, Inger Natvig; Klemp, Marianne ; Røttingen, John-Arne & Svorken, Borghild [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). Metodevurderinger for retningslinjer – krefthandlingsplanene. Michael Quarterly. ISSN 1504-0658. 9, s. 183–195.
• De Blasio, Birgitte Freiesleben; Neilson, Aileen Rae; Klemp, Marianne & Skjeldestad, Finn Egil (2012). Modeling the impact of screening policy and screening compliance on incidence and mortality of cervical cancer in the post-HPV vaccination era. Journal of Public Health (Berlin). ISSN 2198-1833. 34(4), s. 539–547. doi: 10.1093/pubmed/fds040. Vis sammendrag

  Background In Norway, pap smear screening target women aged 25–69 years on a triennial basis. The introduction of human papillomavirus (HPV) mass immunization in 2009 raises questions regarding the cost-saving future changes to current screening strategies. Methods We calibrated a dynamic HPV transmission model to Norwegian data and assessed the impact of changing screening 20 or 30 years after vaccine introduction, assuming 60 or 90% vaccination coverage. Screening compliance among vaccinated women was assumed at 80 or 50%. Strategies considered: (i) 5-yearly screening of women of 25–69 years, (ii) 3-yearly screening of women of 30–69 years and (iii) 3-yearly screening of women of 25–59 years. Results Greatest health gains were accomplished by ensuring a high vaccine uptake. In 2060, cervical cancer incidence was reduced by an estimated 36–57% compared with that of no vaccination. Stopping screening at the age of 60 years, excluding opportunistic screening, increased cervical cancer incidence by 3% (2060) compared with maintaining the current screening strategy, resulting in 1.0–2.4% extra cancers (2010–2060). The 5-yearly screening strategy elevated cervical cancer incidence by 30% resulting in 4.7–11.3% additional cancers. Conclusion High vaccine uptake in the years to come is of primary concern. Screening of young women <30 years remains important, even under the conditions of high vaccine coverage.

• Wien, Tale Norbye; Pike, Eva; Wisløff, Torbjørn; Staff, Anne Cathrine; Smeland, Sigbjørn & Klemp, Marianne (2012). Cancer risk with folic acid supplements: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open. ISSN 2044-6055. 2. doi: 10.1136/bmjopen-2011-000653.
• Henshall, Chris; Mardhani-Bayne, Logan; Frønsdal, Katrine & Klemp, Marianne (2011). Interactions between health technology assessment, coverage, and regulatory processes: Emerging issues, goals, and opportunities. International Journal of Technology Assessment in Health Care. ISSN 0266-4623. 27(3), s. 253–260. doi: 10.1017/S0266462311000262.
• Klemp, Marianne; Tvete, Ingunn Fride; Skomedal, Tor; Gåsemyr, Jørund Inge; Natvig, Bent & Aursnes, Ivar (2011). A Review and Bayesian Meta-Analysis of Clinical Efficacy and Adverse Effects of 4 Atypical Neuroleptic Drugs Compared With Haloperidol and Placebo. Journal of Clinical Psychopharmacology. ISSN 0271-0749. 31(6), s. 698–704. doi: 10.1097/JCP.0b013e31823657d9.
• Klemp, Marianne ; Frønsdal, Katrine & Facey, Karen (2011). What principles should govern the use of managed entry agreements? International Journal of Technology Assessment in Health Care. ISSN 0266-4623. 27(1), s. 77–83. doi: 10.1017/S0266462310001297.
• Burger, Emily; Kornør, Hege; Klemp, Marianne ; Lauvrak, Vigdis & Kristiansen, Ivar Sønbø (2011). HPV mRNA tests for the detection of cervical intraepithelial neoplasia: A systematic review. Gynecologic Oncology. ISSN 0090-8258. 120(3), s. 430–438. doi: 10.1016/j.ygyno.2010.11.013. Vis sammendrag

  Objective. Perform a systematic review to determine the test performance of HPV mRNA testing compared to DNA testing using CIN2+ as the target condition. Methods. We searched bibliographic databases (MEDLINE, EMBASE and Cochrane Library) from January 1996 through August 2010 using a predefined search strategy. The reference standard used to diagnose precancerous lesions was histologically confirmed cervical intraepithelial neoplasia 2+ (CIN2+). Two reviewers independently assessed study eligibility, extracted data, and assessed risk of bias. Sensitivity, specificity, positive and negative likelihood ratios and diagnostic odds ratios were calculated for each study. In addition, we fitted a series of summary receiver operating characteristics (SROC) curves. A subgroup analysis was performed according to specific inclusion covariates. Results. Out of 3179 potentially relevant citations, 12 publications (11 studies) met our inclusion criteria. The included studies were of varying methodological quality, and were predominately performed in a secondary screening setting. Eight studies investigated the performance of the PreTect Proofer/NucliSENS EasyQ, two studies investigated the performance of the APTIMA assay and one study investigated both mRNA tests on the same patient samples. Due to few studies and considerable clinical heterogeneity, pooling of data was not possible. Instead, we compiled a ‘best evidence synthesis’ for E6/E7 mRNA HPV testing. Sensitivities ranged from 0.41 to 0.86 and from 0.90 to 0.95 for the PreTect Proofer/Easy Q and APTIMA assay, respectively. Specificities ranged from 0.63 to 0.97 and from 0.42 to 0.61 for the PreTect Proofer/Easy Q and APTIMA assay, respectively. The SROC curves for both mRNA tests were to the left of the diagonal and the APTIMA assay performed closest to the DNA tests. Conclusion. The review suggests that mRNA tests have diagnostic relevance, but additional studies and economic evaluations must be conducted in order to make a solid conclusion regarding the clinical applicability of HPV mRNA testing.

• Weden, Synne L. S.; Klemp, Marianne ; Gladhaug, Ivar Prydz; Møller, Mona; Eriksen, Jon Amund & Gaudernack, Gustav [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Long-term follow-up of patients with resected pancreatic cancer following vaccination against mutant K-ras. International Journal of Cancer. ISSN 0020-7136. 128(5), s. 1120–1128. doi: 10.1002/ijc.25449.
• Klemp, Marianne ; Tvete, Ingunn Fride; Gåsemyr, Jørund Inge; Natvig, Bent & Aursnes, Ivar (2011). Meta-Regression Analysis of Paroxetine Clinical Trial Data. Does Reporting Scale Matter? Journal of Clinical Psychopharmacology. ISSN 0271-0749. 31(2), s. 201–206. doi: 10.1097/JCP.0b013e318210bac1.
• Frønsdal, Katrine; Facey, Karen Facey; Gjertsen, Marianne Klemp; Norderhaug, Inger Natvig; Mørland, Berit & Røttingen, John-Arne (2010). Health technology assessment to optimize health technology utilization: Using implementation initiatives and monitoring processes. International Journal of Technology Assessment in Health Care. ISSN 0266-4623. 26(3), s. 309–316. doi: 10.1017/S0266462310000309.

Se alle arbeider i Cristin

• Tvete, Ingunn Fride & Klemp, Marianne (2018). Lettere, men likevel for vanskelig å bruke opplysningene i norske helseregistre. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
• Tvete, Ingunn Fride; Natvig, Bent; Gåsemyr, Jørund Inge; Meland, Nils Christian; Røine, Marianne & Klemp, Marianne (2016). Correction: Comparing Effects of Biologic Agents in Treating Patients with Rheumatoid Arthritis: A Multiple Treatment Comparison Regression Analysis. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. doi: 10.1371/journal.pone.0146633.
• Tvete, Ingunn Fride; Natvig, Bent; Gåsemyr, Jørund Inge; Meland, Nils; Røine, Marianne & Klemp, Marianne (2016). Comparing Effects of Biologic Agents in Treating Patients with Rheumatoid Arthritis.
• Tvete, Ingunn Fride; Natvig, Bent; Gåsemyr, Jørund Inge; Meland, Nils; Røine, Marianne & Klemp, Marianne (2016). En sammenligning av biologiske legemidler for behandlingen av leddgiktpasienter. Revmatologi BestPractice.
• Sæterdal, Ingvil Von Mehren; Chalon, Patrice & Klemp, Marianne (2015). Eunethta Tools and Methods - Facilitating Uptake by Training Activities. Value in Health. ISSN 1098-3015. doi: 10.1016/j.jval.2015.09.1826.
• Jimenez, Enrique; Klemp, Marianne; Sæterdal, Ingvil von Mehren; Couto, Elisabeth; Juvet, Lene Kristine & Torkilseng, Einar Bjørner (2014). Cost-effectiveness of a HPV-vaccination catch-up program for females up to 26 years old in a Norwegian setting.
• Klemp, Marianne ; Cros, Sophie & Sugarman, Mitchell (2014). Transcatheter aortic valve implantation and adaptive/progressive coverage. International Journal of Technology Assessment in Health Care. ISSN 0266-4623. 30(3), s. 250–251. doi: 10.1017/S0266462314000312.
• Tvete, Ingunn Fride; Natvig, Bent; Gåsemyr, Jørund Inge; Meland, Nils; Røine, Marianne & Skomedal, Tor [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Treating patients with Rheumatoid arthritis: a Mixed Treatment Comparison analysis of anti-TNF drug effects.
• Tvete, Ingunn Fride; Gåsemyr, Jørund Inge; Natvig, Bent; Meland, Nils; Marianne, Roine & Skomedal, Tor [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). A Mixed Treatment Comparison analysis of drugs for treating patients with Rheumatoid arthritis.
• Hagen, Gunhild; Wisløff, Torbjørn; Movik, Espen; Hamidi, Vida & Klemp, Marianne (2014). Reporting of QALY estimation in applied and published cost-effectiveness analyses.
• Tvete, Ingunn Fride; Klemp, Marianne ; Natvig, Bent; Gåsemyr, Jørund Inge; Skomedal, Tor & Roine, Marianne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Multiple treatment comparison analysis.
• Wisløff, Torbjørn; Hagen, Gunhild & Klemp, Marianne (2013). Comparative effectiveness research on the new anticoagulants - Do we need it? Value in Health. ISSN 1098-3015. 16(3), s. A297–A297.
• Hagen, Gunhild; Wisløff, Torbjørn & Klemp, Marianne (2013). Towards a paradigm shift in anticoagulation? Too soon to conclude on cost-effectiveness of new anticoagulants. Value in Health. ISSN 1098-3015. 16(3), s. A289–A290.
• De Blasio, Birgitte Freiesleben; Neilson, Aileen Rae; Klemp, Marianne & Skjeldestad, Finn Egil (2012). Modeling CC in the post HPV vaccination era in Norway. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. ISSN 0001-6349. 91, s. 81–82.
• Hagen, Gunhild; Samdal, Kristian & Klemp, Marianne (2011). HTA of including rotavirus vaccination in the Norwegian childhood immunisation programme.
• Hamidi, Vida; Hagen, Gunhild; Ringerike, Tove & Klemp, Marianne (2011). Health economic evaluation of thromboprophylactic treatment with rivaroxaban or dabigatran compared with enoxaparin in patients undergoing elective hip- or knee replacement surgery.
• Hagen, Gunhild; Wisløff, Torbjørn; Kristiansen, Ivar Sønbø & Klemp, Marianne (2009). Cost-effectiveness of first-line treatment for osteoporosis when the drug goes generic.
• Samdal, Kristian; Hagen, Gunhild; Flem, Elmira & Klemp, Marianne (2009). Cost-effectiveness of childhood vaccination against rotavirus in Norway.
• Tvete, Ingunn Fride; Binde, Caroline Ditlev & Klemp, Marianne (2020). Parkinsons sykdom: tid til levodopa behandling. Norsk Regnesentral Oslo.
• Tvete, Ingunn Fride; Natvig, Bent; Gåsemyr, Jørund Inge; Klemp, Marianne & Binde, Caroline Ditlev (2019). Sammenligning av medikamenter for behandling av Parkinson pasienter. Norsk Regensentral.
• Tvete, Ingunn Fride; Natvig, Bent; Gåsemyr, Jørund Inge; Klemp, Marianne & Binde, Caroline Ditlev (2017). Behandling av Parkinson pasienter: sammenligning av monoamin oxidase type-B inhibitor medikamenter. Norsk Regnesentral.
• Pike, Eva Flovild; Bjerkan, Anne Mette; Kvist, Beate Charlotte Fagerlund; Hamidi Ashtiani, Vida; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2016). Kontinuerlig monitorering av trykk i pulmonalarterien via en implantert trådløs sensor uten batteri for håndtering av pasienter med moderat til alvorlig hjertesvikt (New York Heart Association class III). Hurtigmetodevurdering. Norwegian Institute of Public Health / Folkehelseinstitutttet. ISSN 978-82-8082-771-5. Fulltekst i vitenarkiv
• Sæterdal, Ingvil von Mehren; Desser, Arna S.; Pike, Eva Flovild; Hamidi Ashtiani, Vida; Harboe, Ingrid & Odgaard-Jensen, Jan [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Metodevurdering for fire legemidler for pasienter med metastaserende kastrasjonsresistent prostatakreft. Norwegian Institute of Public Health. ISSN 978-82-8082-760-9. Fulltekst i vitenarkiv
• Couto, Elisabeth; Hamidi Ashtiani, Vida; Ringerike, Tove; Odgaard-Jensen, Jan; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2016). Fullstendig metodevurdering av legemidler ved multippel sklerose . Norwegian Institute of Public Health. ISSN 978-82-8082-706-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Couto, Elisabeth; Hamidi, Vida; Ringerike, Tove; Odgaard-Jensen, Jan; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2016). Medicines used for Multiple Sclerosis – A Health Technology Assessment. Folkehelseinstituttet. ISSN 978-82-8082-706-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Juvet, Lene Kristine; Sæterdal, Ingvil Von Mehren; Couto, Elisabeth; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2015). Effekt av HPV-vaksinering av gutter. Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-937-3. Fulltekst i vitenarkiv
• Pike, Eva; Torkilseng, Einar Bjørner; Sæterdal, Ingvil von Mehren; Jimenez, Enrique; Odgaard-Jensen, Jan & Harboe, Ingrid [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). A health technology assessment of the new drugs for inoperable or metastatic malignant melanoma patients. Norwegian Knowledge Centre for the Health Services. ISSN 978-82-8121-993-9. Fulltekst i vitenarkiv
• Juvet, Lene Kristine; Sæterdal, Ingvil von Mehren; Couto, Elisabeth; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2015). Effekt av HPV-vaksinering av gutter. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-937-3.
• Sæterdal, Ingvil von Mehren; Holte, Hilde H.; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2015). Effekt av bruk av aminoglykosider i sepsisbehandling. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-939-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Ringerike, Tove; Pike, Eva; Nevjar, Janicke & Klemp, Marianne (2015). Bruk av naltrekson i lave doser utenfor godkjent bruksområde. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-952-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Jimenez, Enrique; Torkilseng, Einar Bjørner & Klemp, Marianne (2015). Økonomisk evaluering av HPV-vaksinasjon for 12-årige gutter. Norwegian Knowledge Centre for the Health Services. ISSN 978-82-8121-938-0. Fulltekst i vitenarkiv
• Jimenez, Enrique; Wisløff, Torbjørn & Klemp, Marianne (2014). Cost-effectiveness of a HPV-vaccination catch-up program for females aged 26 years or younger in a Norwegian setting. Norwegian Knowledge Centre for the Health Services. ISSN 978-82-8121-851-2. 2014(5). Fulltekst i vitenarkiv
• Sæterdal, Ingvil von Mehren; Couto, Elisabeth; Juvet, Lene Kristine; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2014). Effect of catch-up HPV vaccination of young women. Nasjonalt kunnskapssenterer for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-543-6. 2014(4). Fulltekst i vitenarkiv
• Frønsdal, Katrine; Sæterdal, Ingvil von Mehren; Harboe, Ingrid; Klemp, Marianne & Fure, Brynjar (2014). Effect of abdominal aortic aneurysm screening. Nasjonalt kunnskapssenterer for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-854-3. 2014(6). Fulltekst i vitenarkiv
• Desser, Arna S.; Ringerike, Tove & Klemp, Marianne (2014). Effect of new anti-diabetic medications in combination with metformin compared to sulfonylurea in combination with metformin in patients with type 2 diabetes. Norwegian Knowledge Centre for the Health Services. ISSN 978-82-8121-855-0. 2014(9). Fulltekst i vitenarkiv
• Ringerike, Tove; Nevjar, Janicke; Jimenez, Enrique; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2014). S100B sammenliknet med CT ved lettere hodeskader. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-893-2. Fulltekst i vitenarkiv
• Hamidi, Vida; Skår, Åse; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2014). Pasientvolum og behandlingskvalitet ved kreftkirurgi. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-914-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Søreide, Jon Arne; Grønbech, Jon Erik; Lassen, Kristoffer; Dueland, Svein; Smaaland, Rune & Gladhaug, Ivar Prydz [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2014). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med pancreaskreft. Helsedirektoratet. ISSN 978-82-8081-296-4.
• Pike, Eva; Hamidi, Vida; Ringerike, Tove; Wisløff, Torbjørn; Desser, Arna S. & Harboe, Ingrid [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-830-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Ringerike, Tove; Couto, Elisabeth & Klemp, Marianne (2013). Acetylsalicylic acid (ASA) in prevention of cancer. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-639-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Wisløff, Torbjørn; Ringerike, Tove; Hagen, Gunhild; Reikvam, Åsmund & Klemp, Marianne (2013). Efficacy and cost-effectiveness of new oral anticoagulants compared to warfarin for the prevention of stroke in patients with atrial fibrillation. Kunnskapssenteret. ISSN 978-82-8121-524-5. Fulltekst i vitenarkiv
• Sæterdal, Ingvil von Mehren; Ringerike, Tove; Harboe, Ingrid; Eliassen, Knut Eirik & Klemp, Marianne (2012). Antibiotikabehandling av erythema migrans. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-461-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hurtigoversikt

• Sæterdal, Ingvil von Mehren; Harboe, Ingrid; Ringerike, Tove & Klemp, Marianne (2012). Snusavvenningstiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-488-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Systematisk litteratursøk med sortering

• Sæterdal, Ingvil von Mehren; Harboe, Ingrid; Ringerike, Tove & Klemp, Marianne (2012). Snus som røykeavvenningsmiddel. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-487-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Systematisk litteratursøk med sortering

• Juvet, Lene Kristine; Hamidi, Vida; Ringerike, Tove & Klemp, Marianne (2012). Vurdering av abirateronacetat som andrelinjebehandling av metastatisk prostatakreft. Nasjonalt Kunnskapssentert for helsetjenesten.
• Movik, Espen; Juvet, Lene Kristine; Hamidi, Vida; Sæterdal, Ingvil von Mehren; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2012). Pemetrexed as maintenance therapy for advanced, non-squamous, non-small cell lung cancer (NSCLC). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-466-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Lauvrak, Vigdis; Norderhaug, Inger Natvig; Hagen, Gunhild; Movik, Espen; Acharya, Ganesh & Forus, Anne [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2012). Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-444-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Juvet, Lene Kristine; Hamidi, Vida; Ringerike, Tove; Skår, Åse & Klemp, Marianne (2012). Vurdering av sunitinib som andrelinjebehandling ved GIST (gastrointestinal stromal tumor). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-460-6.
• Pike, Eva; Wien, Tale Norbye; Wisløff, Torbjørn; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2011). Kreftrisiko ved folsyretilskudd. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-445-3.
• Ringerike, Tove; Hamidi, Vida; Hagen, Gunhild; Reikvam, Åsmund & Klemp, Marianne (2011). Thromboprophylactic treatment with rivaroxaban or dabigatran compared with enoxaparin or dalteparin in patients undergoing elective hip- or knee replacement surgery. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-414-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1-page key messages Due to a high risk of thromboembolism in patients undergoing major orthopaedic surgery it has become standard practice to give thromboprophylactic treatment to these patients. Pharmaceutical interventions with or without addition of mechanical methods are recommended. This project, commissioned by Helse Bergen HF Ortopedisk klinikk, examined thromboprophylaxis with rivaroxaban or dabigatran compared with low-molecular weight heparins (LMWH, i.e. enoxaparin and dalteparin) with regard to efficacy, safety and cost-effectiveness in patients undergoing elective total hip or knee replacement surgery. We conducted a systematic review of the literature and made cost-effectiveness analyses based on a model that calculated quality-adjusted life years and life time costs. The main findings were that: •We did not find statistically significant differences between dabigatran and enoxaparin for mortality, pulmonary embolism, deep vein thrombosis or major bleeding. The quality of the evidence ranged from very low to moderate. •For rivaroxaban compared with enoxaparin we found statistically a significant reduction in deep vein thrombosis, but also a trend towards increased risk of major bleeding. For mortality and pulmonary embolism there were no statistically significant differences between treatments. The quality of the evidence ranged from very low to moderate. •Our results indicate a great uncertainty regarding which strategy is the most cost-effective. However, rivaroxaban and enoxaparin had a slightly higher probability of being cost-effective alternatives for patients undergoing total hip or knee replacement, respectively. •The results of our model analysis of the uncertainty surrounding each group of parameters indicated that more research on efficacy data would have the greatest impact on reducing decision uncertainty.

• Hagen, Gunhild; Wisløff, Torbjørn; Falch, Jan; Lofthus, Cathrine; Frihagen, Frede & Wensaas, Knut-Arne [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2011). Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-406-4.
• Wisløff, Torbjørn; Ringerike, Tove & Klemp, Marianne (2011). A systematic review and economic evaluation of prasugrel compared to clopidogrel after PCI. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-401-9.
• Movik, Espen; Linnestad, Kristin Kamilla; Hagen, Gunhild; Kornør, Hege; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2011). Biologiske legemidler i behandling av tidlig leddgikt (revmatoid artritt). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-396-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Mellom 20- og 30 000 mennesker har leddgikt i Norge. Dette er en alvorlig kronisk sykdom som varig nedsetter funksjons- og arbeidsevne. Forskning har vist at man kan oppnå god effekt ved å behandle sykdommen tidlig med såkalte biologiske legemidler. Slike legemidler er imidlertid betydelig mer kostbare enn medikamentell behandling med konvensjonelle sykdomsmodifi sernede legemidler, såkalte DMARDs. Kunnskapssenteret har derfor på oppdrag fra Norsk Revmatikerforbund oppsummert helseøkonomiske studier som sammenligner kostnader og effekter av disse behandlingene. Kunnskapssenteret har tidligere søkt etter studier om legemidlenes effekt og sikkerhet og publisert en separat rapport om dette (Kornør H, et al. Rapport fra Kunnskapssenterett nr. 9/2010). Fremgangsmåte: Vi søkte systematisk etter helseøkonomiske evalueringer av biologisk behandling av pasienter med tidlig leddgikt (sykdomsvarighet på 3 år eller kortere) sammenlignet med DMARDS. Vi fant seks studier, som alle omfattet TNF-hemmerne adalimumab, etanercept og infl iximab. Ingen studier med de øvrige biologiske legemidlene ble funnet. Hovedfunn: • Vi fant at: • Bruk av biologiske legemidler kan være kostnadseffektivt ved tidlig leddgikt, dog ikke som førstevalg i behandlingen • Dette er i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer for behandling av leddgikt i Norge, som tilsier at minst ett DMARD skal være forsøkt før man begynner med biologiske legemidler • Inklusjon av indirekte kostnader kan ha stor betydning for resultatene • Det er til dels betydelig variasjon i resultatene.

• Kornør, Hege; Harboe, Ingrid; Linnestad, Kristin Kamilla & Klem, Marianne (2010). Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-352-4. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag fra Norsk Revmatikerforbund å søke etter forskning om effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi. Metode: Den 28. april 2010 søkte vi etter relevante systematiske oversikter i The Cochrane Library, MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, Centre for Reviews and Dissemination (CRD) og PEDro. To forskere gikk gjennom titler og sammendrag, og vurderte relevans uavhengig av hverandre. Vi brukte forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. Resultater: Litteratursøket identifiserte 224 unike publikasjoner, hvorav ingen så ut til å være relevante.

• Kornør, Hege; Harboe, Ingrid; Linnestad, Kristin Kamilla & Klemp, Marianne (2010). Behandling for å redusere behovet for kirurgiske inngrep hos personer med artrose. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-351-7. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag fra Norsk Revmatikerforbund å søke etter forskning om effekten av forskjellig behandling på behov for kirurgiske inngrep hos personer med artrose. Metode: Den 28. april 2010 søkte vi etter relevante systematiske oversikter i The Cochrane Library, MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, Centre for Reviews and Dissemination (CRD) og PEDro. To forskere gikk gjennom titler og sammendrag, og vurderte relevans uavhengig av hverandre. Vi brukte forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. Resultater: Litteratursøket identifiserte 786 unike publikasjoner, hvorav kun én så ut til å være relevant.

• Lauvrak, Vigdis; Norderhaug, Inger Natvig & Klemp, Marianne (2010). Behandling og rehabilitering av pasienter med hjerneslag. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-387-6.
• Lauvrak, Vigdis; Norderhaug, Inger Natvig & Klemp, Marianne (2010). Forebygging av legemiddelskade hos eldre. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-390-6.
• Hamidi, Vida; Wisløff, Torbjørn; Ringerike, Tove; Linnestad, Kristin Kamilla; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2010). Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-354-8. Vis sammendrag

  Bakgrunn Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming i Norge. Hjerneslag har store helsemessige og økonomiske konsekvenser både for pasienter, pårørende, helsevesenet og samfunnet forøvrig. Organiseringen av behandlingstilbudet til slagpasienter har stor betydning for den enkelte pasients mulighet til å overleve og til å oppnå et godt funksjonsnivå og god livskvalitet. For helsevesen og samfunn kan god organisering redusere kostnader og effektivisere ressursbruk. Oppdrag Helsedirektoratet gjennom arbeidsgruppene for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for hjerneslag henvendte seg til Kunnskapssenteret for å få utført en helseøkonomisk evaluering av alternative strategier for hjerneslagsbehandling. Vi gjorde en vurdering av effekt og kostnadseffektivitet av behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter sammenlignet med 1) slagenheter med tidlig støttet utskriving og med 2) vanlig sengeavdeling. Hovedfunn Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter gir trolig lavere dødelighet sammenlignet med behandling i vanlige sengeavdelinger. For moderate eller alvorlige slagsekveler er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsalternativene. Det er muligens liten eller ingen forskjell i dødelighet og slagsekveler med behandling i slagenheter med tidlig støttet utskriving sammenlignet med behandling i vanlige slagenheter. Våre analyser viser at behandling i vanlige slagenheter gir større helsegevinster og reduserer livstidskostnader sammenlignet med vanlige sengeavdelinger. Behandling i slagenhet med tidlig støttet utskriving gir flere kvalitetsjusterte leveår og reduserer livstidskostnader sammenlignet med behandling i vanlig slagenhet. Sensitivitetsanalysene viser at behandling i en slagenhet med tidlig støttet utskriving med stor sannsynlighet er det mest kostnadseffektive alternativet.

• Wisløff, Torbjørn; Hamidi, Vida; Ringerike, Tove; Harboe, Ingrid & Gjertsen, Marianne Klemp (2010). Intravenøs trombolytisk behandling av hjerneinfarkt i akuttfasen og sekundær blodproppforebyggende behandling (platehemmende behandling og antikoagulasjonsbehandling) etter hjerneslag. Medisinsk metodevurdering (HTA-rapport). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-379-1. Vis sammendrag

  Bakgrunn Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og den vanligste årsaken til alvorlig nevrologisk funksjonshemning i Norge. Hjerneslag har store helsemessige og økonomiske konsekvenser både for pasienter, pårørende, helsevesenet og samfunnet forøvrig. Hvilket legemiddel som bør velges ved behandling av hjerneslag er avhengig av flere faktorer, som blant annet effektivitet og pris. Kunnskapssenteret ble bedt om å gjøre en helseøkonomisk evaluering av alternative behandlingsmetoder ved hjerneslag. Hovedfunn  Intravenøs trombolytisk behandling gitt innen tre timer etter akutt hjerneslag gir både høyere helsegevinst og lavere kostnader sammenlignet med ingen trombolytisk behandling.  Trombolytisk behandling gitt mellom tre og fem timer etter hjerneslag er kostnadseffektivt i Kunnskapssenterets analyser, men bør vurderes nøye i et etisk perspektiv fordi slik behandling ser ut til å medføre både kortere forventet levetid og lavere livskvalitet sammenlignet med ingen trombolytisk behandling.  Som sekundærforebygging etter hjerneslag, gir kombinasjonsbehandling med acetylsalisylsyre og dipyridamol større helsegevinst og reduserte livstidskostnader sammenlignet med acetylsalisylsyre alene. Sammenlignet med klopidogrel gir kombinasjonsbehandling med acetylsalisylsyre og dipyridamol også noe helsegevinst og reduserte livstidskostnader.  For pasienter med hjerneslag som også har atrieflimmer, var antikoagulasjonsbehandling med warfarin dominant strategi (lavere kostnader og mer effektivt) som sekundærprofylakse sammenlignet med acetylsalisylsyre. Intravenøs trombolytisk behandling av hjerneinfarkt i akuttfasen og sekundær blodproppforebyggende behandling (platehemmende behandling og antikoagulasjonsbehandling) etter hjerneslag -------------------------------- Hva slags rapport er dette? Medisinsk metodevurdering En medisinsk metodevurdering er resultatet av en systematisk oppsummering av forskningsbasert kunnskap med minst ett av følgende tillegg: vurdering av etiske, juridiske og/eller organisatoriske og sosiale konsekvenser --------------------------------- Hvem står bak denne rapporten? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten på oppdrag fra Helsedirektoratet

• Kornør, Hege; Burger, Emily; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2010). Biologiske legemidler i behandling av tidlig revmatoid artritt (leddgikt). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-338-8. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Revmatoid artritt (leddgikt) er en kronisk autoimmun sykdom som forårsaker betennelse i leddene. Sykdommen rammer 0,5 % til 1 % av den voksne befolkningen, og medfører store smerter og funksjonshemming. Direkte kostnader knyttet til behandling, samt indirekte kostnader knyttet til yrkesuførhet, er betydelige. Leddgikt behandles med en tverrfaglig tilnærming, hvor sykdomsmodifiserende legemidler (DMARDs) utgjør en viktig komponent. Det anbefalte førstevalget er et eller flere DMARDs. Ved fravær av behandlingseffekt kan et biologisk legemiddel legges til. • Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekt og sikkerhet av biologiske legemidler sammenliknet med DMARDs hos pasienter med tidlig (≤ 3 år) leddgikt. Oppdragsgiver er Norsk Revmatikerforbund, som er opptatt av at leddgiktpasienter får god behandling tidlig i forløpet. Metode: Vi søkte systematisk etter litteratur i EMBASE, Medline (Ovid) og Cochrane Library. I tillegg gikk vi gjennom referanselister i relevante publikasjoner, søkte på relevante nettsider og kontaktet eksperter, berørte firmaer og Norsk Revmatikerforbund. To forskere vurderte sammendrag og fulltekstpublikasjoner for inklusjon uavhengig av hverandre. Resultat: Søkestrategien resulterte i 1560 unike referanser som vi vurderte sammendragene til. Av 144 mulig relevante fulltekstpublikasjoner inkluderte vi 15. De inkluderte publikasjonene omfattet 12 studier som undersøkte effekt og sikkerhet av henholdsvis infliximab, adalimumab, etanercept og abatacept hos leddgiktpasienter med mindre enn 3 års sykdomsvarighet. Konklusjon: Metaanalysene antydet følgende hovedfunn for bruk av biologiske legemidler i kombinasjon med DMARDs: • flere pasienter med foreløpig tilbakegang av sykdomssymptom • verken flere eller færre alvorlige uønskete hendelser • flere pasienter som oppnår 50 % bedring • bedre fysisk funksjon • mindre leddødeleggelse • Metodiske svakheter i de inkluderte studiene gjør at samtlige resultater inneholder en viss grad av usikkerhet.

• Sæterdal, Ingvil von Mehren; Ringerike, Tove; Odgaard-Jensen, Jan; Harboe, Ingrid; Hagen, Gunhild & Reikvam, Åsmund [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2010). Legemidler til røykeslutt. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-336-4.
• Hagen, Gunhild; Wisløff, Torbjørn & Klemp, Marianne (2010). Cost-effectiveness of varenicline, bupropion and nicotine replacement therapy for smoking cessation. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-341-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Gunhild; Wisløff, Torbjørn; Falch, Jan; Lofthus, Cathrine; Frihagen, Frede & Wensaas, Knut-Arne [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2010). Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-331-9.
• Sæterdal, Ingvil von Mehren; Akselsen, Per Espen; Berild, Dag; Harboe, Ingrid; Odgaard-Jensen, Jan & Reinertsen, Even [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2010). Antibiotikabehandling i sykehus, peroral versus intravenøs behandling. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo. ISSN 978-82-8121-324-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten adresserer problemstillingen: Er det forskjell i effekt mellom peroral og intravenøs antibiotikabehandling av infeksjonssykdommer hos store og viktige pasientgrupper. Rapporten besvarer ikke spørsmålet om når (hvor tidlig) det kan skiftes fra intravenøs til peroral behandling.

• Kornør, Hege; Harboe, Ingrid; Linnestad, Kristin Kamilla & Klemp, Marianne (2009). Profylaktisk behandling av cluster hodepine - litteratursøk. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Dette litteratursøket er utført på oppdrag fra Helseøkonomiforvaltningen HELFO. Bestillingen var en oversikt over studier av den forebyggende effekten av prednisolon og andre steroider, og av verapamil, på cluster hodepine. Metode: Vi søkte systematisk i internasjonale vitenskapelige databaser etter systematiske oversiktsartikler, randomiserte kontrollerte studier (RCTer) og observasjonsstudier som undersøkte nytten av de aktuelle legemidlene. Resultat: Søkeresultatet var 204 unike referanser som vi gikk gjennom sammendragene til. Vi vurderte 17 publikasjoner som relevante for bestillingen. Publikasjonene ble kategorisert etter type legemiddel og studiedesign.

• Pike, Eva; Harboe, Ingrid; Ringerike, Tove & Klemp, Marianne (2009). Legemiddelbehandling hos eldre innlagt for psykisk lidelse. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-306-7.
• Ringerike, Tove; Kornør, Hege; Harboe, Ingrid & Klemp, Marianne (2009). Effekt av tiltak for å avslutte legemiddelavhengighet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN 978-82-8121-290-9. Vis sammendrag

  Det er kjent at pasienter har utviklet legemiddelavhengighet etter lovlig bruk av vanedannende legemidler (anxiolytika, analgetika, og hypnotika). Dette kalles av noen for ”lavdose-avhengighet”. Begrepet er ikke entydig definert, og er gjenstand for uenighet i fagmiljøene. Med bakgrunn i Legemiddelmeldingen skal Helsedirektoratet kvantifisere problemområdet, bidra til økt oppmerksomhet rundt feilaktig – men også riktig bruk av denne type legemidler og sikre et felles begrepsapparat/definisjoner på legemiddelavhengighet. Helsedirektoratet ønsker derfor en oversikt over litteratur som kan være til hjelp i arbeidet. I samarbeid med Kunnskapssenteret ble det laget to problemstillinger som lot seg løse ved hjelp av vår metodologi. 1) Hvilke tiltak er mest effektive i behandling av legemiddelavhengige pasienter med den hensikt å få dem til å avslutte avhengigheten? 2) Effekt av tiltak for å hindre at pasienter blir legemiddelavhengige (for eksempel effekt av ulike forskrivningsmønster). Denne rapporten er et søk med etterfølgende sortering av identifisert litteratur for problemstilling nummer 1.

Se alle arbeider i Cristin