Nettsider med emneord «kreft»

Våre celler er utsatt for en rekke stoffer fra omgivelsene som kan forårsake skade på deres membraner. Skaden slike stoffer forårsaker kan utløse frigjøringen av lytiske enzymer og forårsake celledød. I dette prosjektet undersøker vi cellenes beskyttelsesmekanismer ved slik skade.

Tradisjonelt har man trodd at kreft skyldes mutasjoner som akkumuleres i arvestoffet (DNA), og at dette fører til tap av celle-syklus regulering og ukontrollert vekst. Imidlertid har resultater fra epigenetisk forskning gjennom de siste ti-årene avdekket hvordan reversible modifikasjoner på DNA og histoner påvirker genregulering, celledeling og kreftutvikling i betydelig grad. Epitranskriptomikk er definert som «enhver funksjonelt relevant modifikasjon av RNA molekyler som ikke endrer ribonukleotid sekvensen». På grunn av teknologiske begrensninger, har betydningen av denne typen post-transkripsjonell regulering har vært understudert. De seneste årene har man imidlertid utviklet metoder som gjør det mulig å studere betydningen av epitranskriptomet i kreftutvikling.

Prosjektet er sterkt knyttet til klinikken, og studenten vil få mulighet til å være med i utredning og oppfølging av pasienter med prostatakreft ved seksjon for urologi på Bærum sykehus.

Avvikende transkripsjonsprogrammer, som en følge av dysreguleringen av ulike epeigenetiske og transkripsjonell trinn, er nøkkelen til utvikling av kreft, inkludert hjernesvulst. Vårt mål er å identifisere og karakterisere transkripsjonelle og epigenetiske regulatorer som er spesifikke for hjernekreft.

Tumors arising in the vulva are rare, and information about their carcinogenesis and progression is limited. The project aims to analyze the genome and transcriptome of vulvar tumors to identify biomarkers specific for each tumor type.

C-type lektinreseptorer (CLR) er «pattern-recognition»-reseptorer på myeloide celler, som kan gjenkjenne molekylære mønstrer uttrykket i kreftsvulster. Vi skal kartlegge uttrykk av reseptorene og ligandene, og utnytte dette i utvikling av nye strategier for immunterapi mot kreft.

De viktigste årsakene til sosial ulikhet i helse ligger utenfor helsetjenesten. Men også helsetjenesten kan bidra til slik ulikhet. I denne studien vil vi undersøke om pasientens sosiale bakgrunn spiller noen rolle for hvilken kreftbehandling som gis og om leger behandler pasienter forskjellig etter sosial status.

Lege og forsker Yuichi Mori ved Klinisk effektforskning mottok den prestisjefylte EU-tildelingen the Marie Skłodowska-Curie Actions fellowship 2020. Midlere skal brukes til forskning på bruk av kunstig intelligens (KI) innen kreftscreening.

Ny forskning fra Klinisk effektforskning gir svar.

Har du tenkt på at dine egne celler kan drepe hverandre?

Funksjonell persontilpasset medisin handler om å dyrke pasientens kreftceller utenfor kroppen, tilsette legemidler og se hvilke som virker.

Visste du at blodkreft ikke bare er én sykdom? Blodet består av ulike celletyper og kreft kan oppstå fra flere celler.

Grundigere undersøkelse av kreftsvulsten kan forlenge overlevelse hos pasienter med spredning av kreft.

Ved Senter for kreftcelle-reprogrammering, CanCell, forsøker vi å utvikle ny kreftbehandling basert på omprogrammering av kreftceller. CanCell er et Senter for fremragende forskning.

How miniature organs are giving hope to cancer patients.

Tykktarmskreft er en av kreftformene som øker mest i Norge og det snakkes og skrives mye om denne kreftformen. 

Exosomer er ørsmå bobler som cellene skiller ut. Hvordan kan vi benytte disse i behandling av kreft?

I løpet av to tiår vil ikke livmorhalskreft lenger være et folkehelseproblem i Norge.

Det norske bioteknologiselskapet Vaccibody går så det griner. Hva driver de med?

Mange syke får høre at motgangen vil gjøre dem sterkere. Men stemmer det?

Søker du på kosthold og kreft får du mange treff. Men ikke alle råd om hva du bør spise når du har kreft er like gode.

Omtrent en femtedel av den norske befolkningen lever med, eller har høy risiko for å utvikle, hjerte- og karsykdom. Vi har satt oss som mål å oppdage hjertesykdom raskere og å finne nye behandlinger.

Det finnes faktisk et protein som hjelper kreftceller med å gjemme seg for immunceller. Det vil vi ha en slutt på.

Tidligere var behandlingen av brystkreft omtrent lik for alle. Nå blir den tilpasset sykdommens forskjellige ansikter.

Immunterapi er behandling som hjelper immunforsvaret med å bekjempe kreft og andre sykdommer. Det er som å gi immunforsvaret vårt et detaljert kart og et kompass, slik at det selv kan finne og bekjempe kreftceller på en presis og effektiv måte.

Alvorlig kreftsykdom utgjør en eksistensiell trussel mot alle sider av livet og kan føre til lidelse, usikkerhet og tap av kontroll.