Nettsider med emneord «pårørende»
En bruker har på grunn av kronisk sykdom et stort bistandsbehov, og bor sammen med sin pårørende, som bistår vedkommende gjennom hele døgnet. Bruker har stående tilbud om flere kommunale tjenester, men takker ofte nei til disse, da vedkommende foretrekker hjelp fra den pårørende.
En pasient med kreft har kort forventet levetid. Pårørende ønsker at pasienten skal få sondeernæring, og at mer kreftbehandling skal vurderes. Legene er uenige i dette.
Besøksforbud og sosial isolering fra familie. Når trumfer hensynet til den enkelte hensynet til fellesskapet?
Beboer på sykehjem med demensdiagnose har alltid vært opptatt av renslighet, men behov og rutiner for dette er svekket. Pårørende forteller at pasienten verken vasker seg eller skifter klær, og selv tror at hen er velstelt. De ansatte på sykehjemmet har vanskeligheter med å få pasienten til å vaske seg.
En ung voksen kvinnelig bruker mottar helsetjenester i et bofellesskap. I bofellesskapet arbeider det mannlige pleiere. Brukers pårørende er imot at bruker blir stelt av menn, og pårørende henter brukeren hjem under skift der det er mannlige pleiere på vakt.
Pasienten, som er beboer på et sykehjem, har lungebetennelse og blir stadig dårligere. Personalet er usikre på om videre behandling er hensiktsmessig, men en av de pårørende, som er helsepersonell, sørger på eget initiativ for at pasienten fortsetter å få antibiotikabehandling.
Pasienten er i 50-årene, gift og med to barn i 20-årene. Pasienten har kreft med spredning, og får palliativ behandling. Smertene behandles med smertepumpe (kontinuerlig subkutan infusjon). Ved aktuelle innleggelse vurderes pasienten til å være i terminal fase. Det er ikke lenger aktuelt med hjemreise. Pasienten har ikke appetitt, er slapp og sliten. Pasienten er våken og kan kommunisere.
KEK ble kontaktet av en overlege på Barneklinikken for å diskutere behandlingsbeslutninger vedrørende en pasient. Far til barnet ble med på KEKs drøfting. Pasienten er snaut ett år gammel. Kort tid etter fødselen fikk barnet epilepsi og hadde forsinket motorisk utvikling. En underliggende sydkom ble identifisert, og det ble klart at pasienten hadde et spesielt alvorlig tilfelle av denne sykdommen. Sykdommen fører bl.a. hyppig til epilepsi, noe som igjen gjør at hjernen ikke modnes som den skal. Det er også høy risiko for autisme og psykisk utviklingshemming.
Ektefelle til en mann med langtidsplass på sykehjem ble ikke informert om at hennes mann var døende. Hun var på besøk hos mannen den dagen han døde. Senere samme dag ble hun kontaktet og informert om at han var død. Hvordan kunne avdelingen bedre ivaretatt ektefellen?
En eldre, kreftsyk kvinne har fått avsluttet all kurativ behandling, og går kun på smertestillende medikamenter. Hennes datter, som er helsearbeider, motsetter seg kraftig denne palliative behandlingen. Pleiepersonellet opplever situasjonen som svært vanskelig. Hvordan kan denne konflikten håndteres på best mulig vis?
En rekke medisinsk-etiske utfordringer kan oppstå i kjølvannet av det flerkulturelle samfunn. Det følgende eksempelet omhandler foreldre fra en ikke-vestlig kulturbakgrunn som utsatte sitt syke barn for et spesielt religiøst-metafysisk rituale. Dette ritualet var sannsynligvis helseskadelig, og muligens den primære årsaken til sykdommen. Hvordan kan helsepersonell best gripe inn i en slik situasjon?
De fleste ønsker å ha sine nærmeste hos seg i terminal fase og ved alvorlig sykdom. Dette skaper opplevelse av trygghet for den døende pasienten i en periode av livet som er definitiv og usikker. Samtidig medfører flere besøk større smitterisiko. Smittevernutstyr er et knapphetsgode og vi risikerer å ikke ha nok til nødvendig helsehjelp hvis det brukes unødig eller behovet blir for stort. Denne saken omhandler en generell/prinsipiell problemstilling.
En institusjonspasient med langtkommen Alzheimers sykdom blir tvangsmatet av sin ektefelle. Personalet reagerer sterkt på dette. Hvordan bør de forholde seg til ektefellens tvangsmating? Fremstillingen nedenfor er basert på referat fra grundig drøfting i KEK-møte.
![Woman supporting a sad teenager](https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/arrangementer/2017/parorende-samtale740px.jpg?alt=listing)
Family involvement during severe mental illness in psychiatry. Implementation, research and moral aspects. This 2-day seminar focuses on implementation of guidelines for family involvement, as seen through research and guidelines from several European countries.