Nettsider med emneord «Celler og molekyler»
Adaptiv immunitet er avhengig at noen aktiverte T-celler blir værende i kroppen som erfarne hukommelsesceller. Hvis erfarne T-celler blir aktivert på nytt, reagerer de raskere enn sist. I dette prosjektet undersøker vi hvordan adaptor-molekyler bidrar til kontroll av erfarne T-celler.
Akvaporinene i hjernen er hovedfokuset for våre prosjekter. Vi har funn som tyder på at hjernens akvaporiner kan være involvert i utvikling av flere hjernesykdommer.
Er du interessert i hjertet? Ønsker du å bli med på å utvikle fremtidens hjertemedisin? Gjennom omfattende elektrofysiologiske studier i hjerteceller og dyreforsøk har vår gruppe oppdaget en helt ny behandling av ventrikkeltakykardi med svært gode resultater i mus. Bli med på veien videre mot en klinisk studie!
Hvorfor alle skapninger sover er et av de største mysteriene i biologien. Vi i GliaLab tror at vi kan komme nærmere dette store spørsmålet ved å studere astrocyttene – de stjerneformede gliacellene i hjernen – da disse har vist seg å spille viktige roller i søvn.
Med nye verktøy kan vi måle cellers biologiske alder. Biologisk alder er den viktigste risikofaktoren aldersrelaterte sykdommer, men hva er det som gjør at den biologiske klokken tikker?
Cannabis er i ferd med å bli avkriminalisert. Vi forventer flere brukere i fremtiden, noe som gjør det viktigere å avklare effekt av cannabis på hjernen og dens funksjoner. Vi vil se nærmere på effekter på sosiale evner og sosiale hjerneområder, i et samarbeid med Yale University.
Våre celler er utsatt for en rekke stoffer fra omgivelsene som kan forårsake skade på deres membraner. Skaden slike stoffer forårsaker kan utløse frigjøringen av lytiske enzymer og forårsake celledød. I dette prosjektet undersøker vi cellenes beskyttelsesmekanismer ved slik skade.
Dette prosjektet tar sikte på å optimalisere CRISPR-Introduksjon & bakgrunnCas9-teknologi for terapeutisk bruk ved primære immunsviktsykdommer. Målet er å utvikle en personlig terapi som kan korrigere pasient-spesifikke mutasjoner i autologt høstede stamceller. Deretter vil cellene bli tilbakeført til pasienten.
Vaksiner er det viktigste verktøyet vi har for forebygging av infeksjonssykdommer, men overvekt reduserer effekt. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hva som gjør at immunresponsen i overvektige ikke er like effektiv som i normalvektige.
Prosjektet er basalmedisinsk og har som målsetning å forstå effekten av medikament på aktiviteten til «hoppande gener» i nerveceller. Me har funne nye medikament som skrur ned aktiviteten og målet er å kvalitetsikre og studere mekanismene.
Våre prosjekter fokuserer på barn med alvorlige nevrologiske sykdommer med en antatt arvelig opprinnelse. De vanligste nevrologiske symptomene inkluderer epilepsi, ataksi, spastisitet, dystoni og psykiatriske lidelser, ofte i kombinasjon med medfødte hjernemisdannelser. Pasienter med slike sjeldne genetiske sykdommer utgjør til sammen et stort antall, men de er kraftig underrepresentert både i basal og klinisk forskning.
I vårt prosjekt fokuserer vi på pasienter med alvorlige nevrologiske sykdommer. De vanligste nevrologiske utfallene er epilepsi, ataksi, spastisitet, dystoni og psykiatriske forstyrrelser, i kombinasjon med medfødte hjernemisdannelser. Pasienter med slike sjeldne genetiske sykdommer utgjør til sammen et stort antall, men de er svært underrepresentert både i basal og klinisk forskning.
Celleterapi som behandling av sykdommer er et fagområde i rask utvikling. Slike behandlingsmetoder har som mål å bruke celler til reparasjon eller erstatte ødelagte celler og vev som følge av sykdom. Hos de med insulinavhengig diabetes (type 1) kan de insulinproduserende betaceller erstattes ved celleterapi.
Avvikende transkripsjonsprogrammer, som en følge av dysreguleringen av ulike epeigenetiske og transkripsjonell trinn, er nøkkelen til utvikling av kreft, inkludert hjernesvulst. Vårt mål er å identifisere og karakterisere transkripsjonelle og epigenetiske regulatorer som er spesifikke for hjernekreft.
Nye data viser at det indre ledningsnettet til hjertemuskelceller utvikler seg gradvis etter fødsel. Ved hjertesykdom blir disse strukturene gradvis umodne og omorganiserte. Vi du hjelpe oss med å forstå slike omveltninger i hjertestruktur?
Vil du bidra til bedre behandling av hjertesvikt? Vi har mange spennende prosjekter rettet mot bedre forståelse av friske og syke hjerter, alle med tanke på å kunne utvikle ny og bedre medikamentell behandling av hjertesvikt.
Hjernens synapser har evne til å endre styrke og egenskaper. Vi har funnet kalsium i synaptiske vesikler, som også inneholder nevrotransmittere. Kanskje er vesikulært kalsium og enkelte kalsiumkanaler med på å regulere hjernens evne til å huske.
Vi har nylig oppdaget at vesikler i synapsene i hippocampus inneholder calcium-ioner, og at disse vesiklene har ligandstyrte calcium-kanaler i membranen. Vi skal utforske om dette kan være en mekanisme for å finregulere synapsestyrken i hippocampus.
Hvordan forbedre konvensjonell behandling av individer med Alzheimers sykdom (AD) eller andre aldersrelaterte sykdommer? Vårt mål er å gi tidlig og nøyaktig diagnose, etterfulgt av nye terapier til AD-pasienter og pasienter med andre aldersrelaterte sykdommer.
Vi vil undersøke hvilke mekanismer SARS-CoV-2 benytter for å fasilitere replikasjon i vertscellen. Ved å forstå de cellulære og molekylære mekanismene ved SARS-CoV-2-infeksjon, vil vi være med på å øke kunnskapen om virusreplikasjon og sykdomsforløp.
Hjertesvikt er knyttet til redusert kontraksjon av individuelle muskelceller i hjertet. Dette prosjektet har som mål å bestemme de bakenforliggende årsakene ved å eksaminere samspillet mellom kontraktile enheter innad i cellene.
Hva er effekten av NAD+ i aldringsprosessen? Vil behandling med NAD+ påvirke livslengde og sunnhet i aldring?
Er du interessert i infeksjonsmedisin og immunologi? Dette prosjektet er klinisk relevant og har som målsetning å bedre behandlingen for personer med hivinfeksjon som ikke får normalisert immunforsvaret på tross av korrekt antiviral behandling.
Hvordan kan noen sår gro uten arrdannelse, mens andre sår blir kroniske? Hvilken rolle har blod i sårhelingsprossesen? Bli med å generere kunnskap som kan gi bedre diagnostisering og behandling av kroniske sår!
Tumors arising in the vulva are rare, and information about their carcinogenesis and progression is limited. The project aims to analyze the genome and transcriptome of vulvar tumors to identify biomarkers specific for each tumor type.