Nettsider med emneord «Hjerte kar og lunger»

En stor blødning kan være livstruende. Ved et blodtap vil kroppen forsøke å opprettholde blodtrykk, mens hjertets minuttvolum synker. Dette kan gå utover blodtilførselen til hjernen. For lav blodtilførsel til hjernen kan føre til varig skade. Vi vil undersøke kroppens kompensasjonsmekanismer for å opprettholde hjernens blodtilførsel når blodvolumet synker.

Er du interessert i hjertet? Ønsker du å bli med på å utvikle fremtidens hjertemedisin? Gjennom omfattende elektrofysiologiske studier i hjerteceller og dyreforsøk har vår gruppe oppdaget en helt ny behandling av ventrikkeltakykardi med svært gode resultater i mus. Bli med på veien videre mot en klinisk studie!

Vil du bidra til bedre behandling av hjertesvikt? Vi har mange spennende prosjekter rettet mot bedre forståelse av friske og syke hjerter, alle med tanke på å kunne utvikle ny og bedre medikamentell behandling av hjertesvikt.

Bruk av anabole androgene steroider (AAS) gir betydelig økt risiko for fysiske og psykiske helseproblemer. Denne pilotstudien undersøker om hormonterapi gjør det lettere å avslutte AAS-bruk, og hvordan helsetilstanden endres fra aktiv AAS-bruk til 12 mnd etter avslutning.

Hjertesvikt er knyttet til redusert kontraksjon av individuelle muskelceller i hjertet. Dette prosjektet har som mål å bestemme de bakenforliggende årsakene ved å eksaminere samspillet mellom kontraktile enheter innad i cellene.

Dersom du synes hjertesykdommer virker spennende, er dette prosjektet for deg. Du vil få anledning til å studere betydningen av tidlige risikofaktorer for koronar hjertesykdom hos kvinner og menn, samt grunnleggende innsikt i sentrale årsakssammenhenger for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Du vil også ta del i et av Norges ledende kliniske kardiologiske miljøer.

Har du lyst til å være med på å forske frem ny behandling av hjertesvikt? Vi ønsker å teste ut hvorvidt natriuretiske peptider bedrer hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon.

Helse skapes i livmoren. Ulike stimuli i fosterlivet kan endre organers struktur og funksjon. I dette banebrytende prosjektet kombinerer vi omfattende data om placentafunksjon med avansert MR og metabolske profiler for å finne ut hvordan dette foregår.

Prosjektet er klinisk relevant og har som mål å studere ulike mekanismer ved remodelering (potensiell sykelig endring) av fettvevet rundt hjertet, for å kunne belyse nye angrepspunkt i behandling av en pågående inflammasjon i fettvevet og koronararteriene ved atherosklerotisk hjertesykdom.

Tarmens bakterieflora kalles «mikrobiota» og utgjør et organ med viktige funksjoner for vår helse. Endringer i bakterieflora har blitt koblet til flere kroniske sykdommer. Prosjektets mål er å undersøke om lekkasje fra tarmbakteriene har betydning for utviklingen av koronar hjertesykdom. 

Vi studerer hvordan hjertet og sirkulasjonen blir regulert både hos friske og syke mennesker. Vi undersøker samspillet mellom sirkulasjon og respirasjon, kontroll av hjernens blodtilførsel og hvordan det er et samspill mellom det autonome nervesystemet og endotelfunksjon.

Søvnproblemer (insomni: vansker med å falle i søvn, avbrutt søvn og tidlig morgenoppvåkning) er hyppig forekommende hos pasienter som har koronar hjertesykdom. Det er et stort behov for å utvikle ny behandling til disse pasientene basert på hvilke tanker og holdninger de har til sine søvnsymptomer. For å kartlegge disse sammenhengene er det viktig å ha gode måleinstrumenter (spørreskjemaer).  Kan spørreskjema om tanker og holdninger til søvn gi ny kunnskap som kan bidra til å utvikle bedre behandling?

Hvordan påvirker innføring av en ballong i aorta under hjertestans med pågående hjerte-lunge-redning hemodynamikken? Hvilke risiko utsetter vi pasientene for? Blir dette et behandlingsalternativ for pasienter med refraktær hjertestans? Hva med bruk ved ikke-komprimerbare blødninger?

1 av 3 med COVID-19 får hjernerelaterte symptomer under den akutte infeksjonen, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse hjernerelaterte sekveler. Vi vil undersøke omfang og type av nevrologiske, nevropsykiatriske og nevropsykologiske manifestasjoner 6 og 12 måneder etter gjennomgått infeksjon.

Arytmier er en vanlig komplikasjon etter hjerteinfarkt og kan i de alvorligste tilfellene være dødelig. Ønsker du å bidra til bedre forståelse av hvordan slike arytmier oppstår og kan forhindres? Vi bruker genmodifiserte mus og gris til å skaffe ny kunnskap, og du kan bli med oss på laget!