Nettsider med emneord «Translasjonsforskning»

Akvaporinene i hjernen er hovedfokuset for våre prosjekter. Vi har funn som tyder på at hjernens akvaporiner kan være involvert i utvikling av flere hjernesykdommer.

Gonoré er et globalt helseproblem med høy forekomst og utvikling av antibiotika resistente bakterier. Det finnes ingen gonorévaksine på markedet. Prosjektet omhandler utvikling av en gonorévaksine basert på ytermembran vesikler og protein glykaner.

Er du interessert i hjertet? Ønsker du å bli med på å utvikle fremtidens hjertemedisin? Gjennom omfattende elektrofysiologiske studier i hjerteceller og dyreforsøk har vår gruppe oppdaget en helt ny behandling av ventrikkeltakykardi med svært gode resultater i mus. Bli med på veien videre mot en klinisk studie!

Dette prosjektet tar sikte på å optimalisere CRISPR-Introduksjon & bakgrunnCas9-teknologi for terapeutisk bruk ved primære immunsviktsykdommer. Målet er å utvikle en personlig terapi som kan korrigere pasient-spesifikke mutasjoner i autologt høstede stamceller. Deretter vil cellene bli tilbakeført til pasienten.

Vaksiner er det viktigste verktøyet vi har for forebygging av infeksjonssykdommer, men overvekt reduserer effekt. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hva som gjør at immunresponsen i overvektige ikke er like effektiv som i normalvektige.

Celleterapi som behandling av sykdommer er et fagområde i rask utvikling. Slike behandlingsmetoder har som mål å bruke celler til reparasjon eller erstatte ødelagte celler og vev som følge av sykdom. Hos de med insulinavhengig diabetes (type 1) kan de insulinproduserende betaceller erstattes ved celleterapi.

Avvikende transkripsjonsprogrammer, som en følge av dysreguleringen av ulike epeigenetiske og transkripsjonell trinn, er nøkkelen til utvikling av kreft, inkludert hjernesvulst. Vårt mål er å identifisere og karakterisere transkripsjonelle og epigenetiske regulatorer som er spesifikke for hjernekreft.

Nye data viser at det indre ledningsnettet til hjertemuskelceller utvikler seg gradvis etter fødsel. Ved hjertesykdom blir disse strukturene gradvis umodne og omorganiserte. Vi du hjelpe oss med å forstå slike omveltninger i hjertestruktur?

Vil du bidra til bedre behandling av hjertesvikt? Vi har mange spennende prosjekter rettet mot bedre forståelse av friske og syke hjerter, alle med tanke på å kunne utvikle ny og bedre medikamentell behandling av hjertesvikt.

Hjertesvikt er knyttet til redusert kontraksjon av individuelle muskelceller i hjertet. Dette prosjektet har som mål å bestemme de bakenforliggende årsakene ved å eksaminere samspillet mellom kontraktile enheter innad i cellene.

Traumatisk hjerneblødning krever tidlig deteksjon og umiddelbar behandling som kan være livreddende. Målet med dette prosjektet er å gjøre en klinisk uttesting av en egenutviklet kunstig intelligens (KI) for automatisk deteksjon og karakterisering av hjerneblødninger fra CT-bilder.

Er du interessert i infeksjonsmedisin og immunologi? Dette prosjektet er klinisk relevant og har som målsetning å bedre behandlingen for personer med hivinfeksjon som ikke får normalisert immunforsvaret på tross av korrekt antiviral behandling.

Tumors arising in the vulva are rare, and information about their carcinogenesis and progression is limited. The project aims to analyze the genome and transcriptome of vulvar tumors to identify biomarkers specific for each tumor type.

Vi har tidligere undersøkt retinopati på mRNA- og proteinnivået og vi klarte å identifisere nye målgener (Zasada et al., 2020, 2019 og 2018). Vår nåværende forskning fokuserer på regulatoriske egenskaper og funksjoner av lange og korte ikke-kodende RNA molekyler (lncRNA og mikroRNA = miRNA), som er kjent fra en rekke andre sykdommer, tilstander og biologiske prosesser, inkludert kreft, hypoksi og oksidativt stress. Vår hypotese er at ikke-kodende RNAer (ncRNAs) regulerer målgener ved retinopati.

Prøv å huske din forrige bursdag! Kanskje du husker gjestene som kom? Eller måltidet dere spiste? Evnen til å huske episodiske minner er noe vi tar for gitt. Hvordan hadde livet vært dersom du hadde mistet evnen til å huske hendelser i livet?

Helse skapes i livmoren. Ulike stimuli i fosterlivet kan endre organers struktur og funksjon. I dette banebrytende prosjektet kombinerer vi omfattende data om placentafunksjon med avansert MR og metabolske profiler for å finne ut hvordan dette foregår.

Huntington er en degenerativ hjernesykdom som rammer unge voksne. Vi kartlegger tidige forandringer i protein mønster i rotte modeller for å finne de utløsende faktorer. 

Rehabilitering av ryggmargsskadede pasienter med ikke-invasiv hjernestimulering kan forsterke de gjenværende motoriske nettverkene og støtte funksjonell gjenvinning.

Tarmens bakterieflora kalles «mikrobiota» og utgjør et organ med viktige funksjoner for vår helse. Endringer i bakterieflora har blitt koblet til flere kroniske sykdommer. Prosjektets mål er å undersøke om lekkasje fra tarmbakteriene har betydning for utviklingen av koronar hjertesykdom. 

Strukturelle endringer i ulike hjerneregioner under utvikling og aldring kan gi sårbarhet for hjernesykdom. I flere spennende prosjekter utvikler og anvender vi nå nye nevroinformatiske metoder for å integrere og analysere bildedata fra mus- og rottemodeller.

Psykiske lidelser inntreffer ofte i ung alder, og medfører konsekvenser som følger videre utover i livet. I dette forskerlinjeprosjektet vil vi undersøke hvordan genetiske varianter påvirker risikoen for å utvikle alvorlige psykiske lidelser.

Hvordan påvirker innføring av en ballong i aorta under hjertestans med pågående hjerte-lunge-redning hemodynamikken? Hvilke risiko utsetter vi pasientene for? Blir dette et behandlingsalternativ for pasienter med refraktær hjertestans? Hva med bruk ved ikke-komprimerbare blødninger?

Arytmier er en vanlig komplikasjon etter hjerteinfarkt og kan i de alvorligste tilfellene være dødelig. Ønsker du å bidra til bedre forståelse av hvordan slike arytmier oppstår og kan forhindres? Vi bruker genmodifiserte mus og gris til å skaffe ny kunnskap, og du kan bli med oss på laget!

Prosjektet er klinisk relevant og har som målsetning å forbedre målrettet radionuklide behandling ved å bruke terapier med forskjellige virkningsmekanismer sammen med radionuklide behandling, og redusere toksiske effekter.

Immunterapi har gitt store fremskritt i kreftbehandling de siste årene. En hovedutfordring er at vi mangler metoder for å persontilpasse behandlingen og forutsi hvem som får effekt.