Nettsider med emneord «helsepolitikk»

Helseøkonommiljøene i Norge inviterer til presentasjoner og diskusjoner om dagsaktuelle helsepolitiske problemstillinger. Slik som ventetider; beslutningsusikkerhet i økonomisk evaluering; perspektiv og prioriteringer; allmennlegetjenesten; fedme, Alzheimers og nye behandlinger.

Til dette har vi blant annet to internasjonale eksperter Professor Luigi Siciliani (ventetider) og Professor Leona Haakart - van Roijen (økonomisk evaluering) og flere nasjonale fagpersoner, slik som Områdedirektør Kjetil Telle (leder av allmennlegeutvalget), Professor Eline Aas (deltager i ekspertutvalget for prioriteringer og perspektiv) og Professor Jon Magnussen (leder av sykehusutvalget).

I dette prosjektet forsker vi på tekstlige representasjoner av koronakrisen i norske helsepolitiske dokumenter.

Med en stamcellebank vil Norge stå bedre rustet til å behandle de tusenvis av nordmenn som rammes av blindhet, diabetes, Parkinsons sykdom, MS, ALS, hjerte- og karsykdommer og mange andre sykdommer.

FN-dagen 24. oktober er en god påminnelse om FNs bærekraftsmål. Men hvordan skal vi jobbe med bærekraft og helse? I dette blogginnlegget beskriver jeg sammenhengen mellom bærekraft, målene og helseutdanningen.

I løpet av to tiår vil ikke livmorhalskreft lenger være et folkehelseproblem i Norge.

Det har vært snakk om fastlegekrise i mange år. Men angår det deg? Kanskje. En stabil fastlege kan forhindre sykehusinnleggelser og tidlig død.

Mange som soner i fengsel har store helseutfordringer. Også i lang tid etter løslatelse kommer denne gruppen dårligere ut enn andre. Helsetiltak rettet mot innsatte har derfor potensial til å forbedre folkehelsen generelt og redusere dødeligheten spesielt. Men hvorfor er det sånn? 

Manglende oppmøte til sykehustimer kan koste deg dyrt. Det såkalte fraværsgebyret sørger for det. Men hva er egentlig hensikten med gebyret, og hva er begrunnelsen for i det hele tatt å bruke det på norske sykehus?

Hvordan ville helsetjenestene våre vært om det ble forsket mer på helse og kjønnsforskjeller? Vi ser på kjønnsforskjeller i sykdommer som rammer hjernen.

Helsetjenestene i Norge koster mer enn 70 000 kroner per innbygger per år. Da er det er viktig at vi bruker ressursene best mulig. Hvilke sykdommer skal få hvilken behandling, hvor og av hvem? Helseøkonomisk forskning dreier seg om hvordan vi finner ut av slike spørsmål.

Fibromyalgi er en sammensatt sykdom. Hva vet vi om årsaker og symptomer? Og er det mulig å bli frisk?

Lipoprotein (a) er en arvelig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Høye nivåer kan gi deg opptil tre ganger så høy risiko for hjerteinfarkt og slag, likevel er den ukjent for flere.

Etter to års pause på grunn av pandemien kan de helseøkonomiske forskningsmiljøene i Norge nok en gang invitere til nasjonal helseøkonomikonferanse.

Vi har nesten klart å glemme koronapandemien og alt den medførte, men vi husker at det raskt ble laget gode vaksiner. Kan vi forvente det samme neste gang?