Nettsider med emneord «prioritering og ressurser»
En overlege henvendte seg til KEK angående en pasient med amyotrofisk lateralsklerose (ALS) som begynner å få svikt i respirasjonsmuskulatur. ALS er en uhelbredelig sykdom der viljestyrt kontroll over muskulatur gradvis tapes. I sluttstadiet svekkes pustemuskulaturen så mye at pustehjelp ved mekanisk ventilasjon eller respirator er nødvendig for å forlenge livet. Mekanisk ventilasjon kan gis invasivt via trakeostomi (det lages et hull i halsen og luft tilføres direkte i luftveiene via et plastrør) eller ikke-invasivt via maske. I dette tilfellet var pasienten allerede under behandling med maske (såkalt VPAP). Ved forverring av tilstanden vil trakeostomi og hjemmerespiratorbehandling bli aktuelt, og pasienten ønsker dette. Det har vært flere møter med pasient, fastlege og representanter fra kommunen. Kommunen vil tilstrebe å etterkomme pasientens ønske gitt at de får tilstrekkelig søkere til et 24-timers team (10-12 personer).
Pasienten har uttrykt et klart ønske om at dersom kommunen ikke klarer å etablere eller videreføre respiratorbehandling i hennes eget hjem og hun må flytte permanent til sykehjem, ønsker hun å avstå fra eller avslutte respiratorbehandling.
Beboer med kognitiv svikt har bodd på sykehjemmet i et par år. Vedkommende er aktiv og fysisk sprek, glad i naturen, og går tur daglig. Turene kan være i trafikkerte strøk eller ved vannet. Noen ganger går beboer seg bort. Vedkommende føler seg overvåket når ansatte følger med.
En eldre bruker med en kronisk sykdom er sosial og kontaktsøkende. Vedkommende spør de ansatte om å møtes på fritiden deres, sender dem venneforespørsler på sosiale medier, og noen reiser på turer og lignende med vedkommende. Flere ansatte gjør tjenester for vedkommende utenom deres arbeidstid.
En ung voksen kvinnelig bruker mottar helsetjenester i et bofellesskap. I bofellesskapet arbeider det mannlige pleiere. Brukers pårørende er imot at bruker blir stelt av menn, og pårørende henter brukeren hjem under skift der det er mannlige pleiere på vakt.
Pasient med psykoselidelse bor på skjermet demensavdeling, og trenger en person tilgjengelig mesteparten av tiden, for egen og medpasienters sikkerhet. I perioder må pasienten skjermes i en egen del av avdelingen, som ikke er tilrettelagt for dette.
KEK ble kontaktet av en overlege på Barneklinikken for å diskutere behandlingsbeslutninger vedrørende en pasient. Far til barnet ble med på KEKs drøfting. Pasienten er snaut ett år gammel. Kort tid etter fødselen fikk barnet epilepsi og hadde forsinket motorisk utvikling. En underliggende sydkom ble identifisert, og det ble klart at pasienten hadde et spesielt alvorlig tilfelle av denne sykdommen. Sykdommen fører bl.a. hyppig til epilepsi, noe som igjen gjør at hjernen ikke modnes som den skal. Det er også høy risiko for autisme og psykisk utviklingshemming.
Bør pasienter på sykehjemmet ha fastvakt når de er døende?
En døende pasient ble flyttet og døde kort tid etterpå. Det ble uro i personalgruppen på grunn av flyttingen, som ble oppfattet som uverdig. Hva var moralsk problematisk ved flyttingen? Forelå det noen akseptable alternativer? Fremstillingen nedenfor baserer seg på drøfting og referat fra KEK-møte.
Klinisk etikk-komité mottok en henvendelse fra leder for et ambulant akutt-team. Man var i ferd med å utarbeide prosedyre for teamets bruk av kriseplass ved døgnenhet på distriktpsykiatrisk senter. Saken ble drøftet ved at KEKs leder først hadde telefonsamtaler med innmelder, leder for ambulant seksjon og seksjonsleder på døgnenheten. Deretter drøftet klinisk etikk-komité saken på e-post.
En pasient blir beltelagt i mange døgn under tvangsinnleggelse på psykiatrisk akuttavdeling. Hvilke etiske problemer reiser dette, og er dette en sak for KEK eller for kontrollkommisjonen? Hva kunne eventuelt vært gjort annerledes?
Behovet for omsorg er stor i mange deler av kommunal virksomhet, og kan hos noen være umettelig. Det er mange svake brukere, som trenger mye hjelp. Både i helse og undervisning er det ansatte med stor omsorg som handler ut fra empati og hjerterom. Mange gir ekstra og noen stiller også opp i fritida. Dette er i prinsippet en styrke, men gir også problemer.
En sykehjemslege henvendte seg angående en pasient med rusmiddelavhengighet, som får oppfølging av Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), har behov for og ønsker rehabilitering, men ikke følger behandlingsopplegget. Pasienten ruser seg i avdelingen og bruker opp mye av avdelingens ressurser, noe som går på bekostning av andre pasienter.
To personer bor på langtidsavdeling på sykehjem, og har blitt et kjærestepar. Den ene har et stort seksuelt behov, den andre har minimalt med verbalt språk, men viser gjennom kroppspråk at oppmerksomheten settes pris på. De to er i korte perioder alene på rommet, men da følger de ansatte aktivt med på situasjonen.
Ved en psykiatrisk poliklinikk opplever behandlerne at de må avvise flere nyhenviste pasienter og kutte ned behandlingsforløpene fordi kapasiteten er sprengt. Hva skal de gjøre? Hva i denne saken er klinisk etikk, og hva handler om ledelse og helsejuss?