Nettsider med emneord «Hjerne og nervesystem»

Huntington er en degenerativ hjernesykdom som rammer unge voksne. Vi kartlegger tidige forandringer i protein mønster i rotte modeller for å finne de utløsende faktorer. 

I livets siste fase mister mange evnen til å kommunisere og blir tilsynelatende bevisstløse. Men har de virkelig ingen opplevelser der de ligger? Eller har de bare mistet evnen til å kommunisere hva de opplever? Hvordan ville en monitor som objektivt kan indikere bevissthetstilstanden til ikke-kommuniserende personer påvirket velferden til pasienter og vurderingene til pårørende og helsepersonell på palliativ avdeling?

Vi vil studere hvordan microgliaaktivering og autofagi påvirker dopaminerge nevroner generelt, og bidraget fra microgliareseptoren P2YR12 spesielt. Denne problemstillingen vil løfte foreståelsen fra genetisk assosiasjon til biologisk funksjon.

Ved hjelp av biomarkører i CSF for immunaktivering og degenerasjon, vil vi studere microgliaaktiveringsprofil og des bidrag til sykdomsutviklingen ved Parkinsons sykdom.

Rehabilitering av ryggmargsskadede pasienter med ikke-invasiv hjernestimulering kan forsterke de gjenværende motoriske nettverkene og støtte funksjonell gjenvinning.

Traumatisk hjerneblødning krever tidlig deteksjon og umiddelbar behandling som kan være livreddende. Målet med dette prosjektet er å gjøre en klinisk uttesting av en egenutviklet kunstig intelligens (KI) for automatisk deteksjon og karakterisering av hjerneblødninger fra CT-bilder.

This study investigates the role of astrocytes in epileptogenesis and delves into the molecular pathways that govern this process. Current drugs for epilepsy target neuronal mechanisms and 25% of patients are treatment refractory. Understanding epileptogenesis mechanisms from a novel perspective (i.e., glial pathogenesis) is likely to uncover new therapeutic targets and treatments.

Prøv å huske din forrige bursdag! Kanskje du husker gjestene som kom? Eller måltidet dere spiste? Evnen til å huske episodiske minner er noe vi tar for gitt. Hvordan hadde livet vært dersom du hadde mistet evnen til å huske hendelser i livet?

Hvorfor alle skapninger sover er et av de største mysteriene i biologien. Vi i GliaLab tror at vi kan  komme nærmere dette store spørsmålet ved å studere astrocyttene – de stjerneformede gliacellene i hjernen – da disse har vist seg å spille viktige roller i søvn.

Avvikende transkripsjonsprogrammer, som en følge av dysreguleringen av ulike epeigenetiske og transkripsjonell trinn, er nøkkelen til utvikling av kreft, inkludert hjernesvulst. Vårt mål er å identifisere og karakterisere transkripsjonelle og epigenetiske regulatorer som er spesifikke for hjernekreft.

Ungdomstiden er en periode med omfattende reorganisering i hjernen, også kalt økt hjerneplastisitet. Samtididig ser vi også en økning i psykiske plager. Vår forskning ønsker å hjelpe med å forstå hvorfor ungdommer utvikler seg forskjellig, og hvordan hjernen forandrer seg i ungdomsårene.

Prosjektet har som målsetning å forstå sammenhengen mellom økt nevroplastisitet under svangerskapet og hvorfor noen kvinner utvikler fødselsdepresjon. I et tverrfaglig team undersøker vi hvordan arv og miljø påvirker kvinners hjernehelse og mentale helse under svangerskapet.

Ved akutt sykdom kan pasienter utvikle delirium («akutt forvirring»). Dette er skremmende og alvorlig og gir økt risiko for demens. En bedre forståelse av hva som skjer i hjernen ved delirium kan bidra til utvikling av effektiv behandling.

1 av 3 med COVID-19 får hjernerelaterte symptomer under den akutte infeksjonen, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse hjernerelaterte sekveler. Vi vil undersøke omfang og type av nevrologiske, nevropsykiatriske og nevropsykologiske manifestasjoner 6 og 12 måneder etter gjennomgått infeksjon.

Skrøpelighet og kognitiv svikt innebærer økt sårbarhet for sykehuskomplikasjoner utover pasientens øvrige sykdommer. Kan to enkle skåringsverktøy bidra til å kartlegge forekomsten av disse tilstandene, forutse komplikasjoner og forbedre pasientforløp hos akuttinnlagte pasienter 75+?

Hva er effekten av NAD+ i aldringsprosessen? Vil behandling med NAD+ påvirke livslengde og sunnhet i aldring?

Hvordan forbedre konvensjonell behandling av individer med Alzheimers sykdom (AD) eller andre aldersrelaterte sykdommer? Vårt mål er å gi tidlig og nøyaktig diagnose, etterfulgt av nye terapier til AD-pasienter og pasienter med andre aldersrelaterte sykdommer.

Strukturelle endringer i ulike hjerneregioner under utvikling og aldring kan gi sårbarhet for hjernesykdom. I flere spennende prosjekter utvikler og anvender vi nå nye nevroinformatiske metoder for å integrere og analysere bildedata fra mus- og rottemodeller.

Akvaporinene i hjernen er hovedfokuset for våre prosjekter. Vi har funn som tyder på at hjernens akvaporiner kan være involvert i utvikling av flere hjernesykdommer.

En stor blødning kan være livstruende. Ved et blodtap vil kroppen forsøke å opprettholde blodtrykk, mens hjertets minuttvolum synker. Dette kan gå utover blodtilførselen til hjernen. For lav blodtilførsel til hjernen kan føre til varig skade. Vi vil undersøke kroppens kompensasjonsmekanismer for å opprettholde hjernens blodtilførsel når blodvolumet synker.

Muskel/skjelett plager og smerter er en den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge. Denne typen plager står for hele 21 % av år levd med helsetap. Betydningen for folkehelsen er stor, og det er ønskelig med strategier for å redusere omfanget av helsetapet.

Psykiske lidelser inntreffer ofte i ung alder, og medfører konsekvenser som følger videre utover i livet. I dette forskerlinjeprosjektet vil vi undersøke hvordan genetiske varianter påvirker risikoen for å utvikle alvorlige psykiske lidelser.

Nattskiftarbeidere har ofte dårlig søvnkvalitet og har mer smerteplager enn andre. Kan nevrofysiologiske tester avklare om det er nattarbeidet, søvnrestriksjonen, eller en seleksjon av spesielt utsatte personer til nattarbeid som forklarer dette?