Nettsider med emneord «Samfunnsmedisinsk prosjekt»
De viktigste årsakene til sosial ulikhet i helse ligger utenfor helsetjenesten. Men også helsetjenesten kan bidra til slik ulikhet. I denne studien vil vi undersøke om pasientens sosiale bakgrunn spiller noen rolle for hvilken kreftbehandling som gis og om leger behandler pasienter forskjellig etter sosial status.
Vi har mange mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, men vi vet ikke om de er spesielt utsatt for miljøeksponeringer som høy luftforurensning. Dette er en epidemiologisk studie hvor vi sammenligner eksponering for luftforurensning hos de med og uten innvandrerbakgrunn i hele landet. Studenten vil lære mye om miljø og helse og få høy kompetanse innen kvantitativ forskningsmetode.
Selvmordsatferd er komplisert og kan påvirkes av mange faktorer i livet. Storskala befolkningsstudier kan få kunnskap som grunnlag for utvikling av effektive strategier for forebygging.
Årlig rammes over 30 000 personer av kreftsykdom. Rundt femti prosent som får diagnosen er mellom 20 og 65 år og dermed i yrkesliv alder. Diagnosen gir vanligvis lange sykefraværsperioder på grunn av medisinske behandlinger og funksjonsbegrensninger. Nye og mer effektive behandlings metoder innebærer at flere overlever kreft. Samtidig øker omfanget av seneffekter/langtidsvirkninger som f.eks. psykiske reaksjoner, fatigue/utmattelse, fysiske skader/utfordringer og spredning. Å fortsette i arbeid har positive effekter på den enkeltes økonomi og øker produksjonen i samfunnet generelt. Å komme tilbake til hverdagen og delta i et sosialt fellesskap med kollegaer kan bidra til at man overkommer negative bivirkninger av kreftsykdom og behandling, både for kreftpasienter og de som er erklært friske.
Denne studien undersøker antibiotikapraksiser i sykehus. Målet er å få god innsikt i kliniske beslutninger om antibiotika, og hvilke kontekstuelle forhold som former avdelingenes antibiotikapraksis.
Svangerskapshypertensjon, og spesielt preeklampsi, bidrar til høy mødre og spedbarns mortalitet, spesielt i lavinntektsland som Tanzania. Er det mulig å øke deteksjonsrate ved å teste biomarkører (PlGF/Sflt) tidlig i svangerskapet? Hvordan kan vi forbedre implementering av både forebyggende tiltak og behandling/oppfølging av kvinner med preeklampsi i Tanzania?