Nettsider med emneord «kreftforskning»
Naturlige drepeceller (NK-celler) er viktige i kroppens eget forsvar mot kreft. Kan vi dra nytte av disse cellene når vi utvikler ny immunterapi?
Tematisk biobank innenfor øsofagus- og ventrikkelcancer lagrer blod- og/eller vevsprøver fra pasienter som er operert for spiserørskreft eller kreft i magesekken.
Han får prisen for sin vitenskapelige, kliniske og pedagogiske innsats på kreftfeltet.
Postdoktor Youxian Li får åtte millioner kroner gjennom Forskningsrådets program Forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO). Li skal i sitt prosjekt forsøke å forstå hvordan cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) forårsaker celledød ved kreft.
Stenmark får prisen for sin banebrytende kreftforskning. Han har særlig fokusert på proteiner som er sentrale for celledeling og for regulering av cellenes sorteringssystem.
Professor Johanna Olweus er sammen med samarbeidspartnere valgt ut i finalen av Cancer Grand Challenges. Blir de valgt ut for finansiering, håper de å bidra til nye behandlingsmuligheter for pasienter med kreft.
Visste du at en badematte kan brukes til å forklare forskning? Eller hvor lett det er å lage medisinekstrakt? Det medisinske fakultet arrangerte i 2022 et eget forskningstorg på Teknisk Museum. Her deler tre forskere sine beste tips til en god stand på forskningstorget.
Han er professor, onkolog, gründer og nå nylig emeritus, men Øyvind Bruland har ingen planer om å gi seg med det første. Nå tester han ut mulige medisiner hos pasienter med spredning til bukhulen fra eggstokk- og tarmkreft.
Professor Kjetil Taskén tildeles UiOs innovasjonspris for sin innsats og arbeid med å innføre presisjonsmedisin innen kreft i Norge.
DNVA er en nasjonal og tverrfaglig møteplass for fremragende forskere i Norge. En stolt Åslaug Helland ser frem til å bidra som nytt medlem i akademiet, hvor Klinmed er godt representert.
Den kan trolig utnyttes til å drepe kreftceller. Finner forskere ut av hvordan, kan det tenkes å bli en helt ny måte å behandle ulike kreftsykdommer på.
Torpedoene holder til i bestemte celler i det medfødte immunforsvaret. Disse cellene kan være det neste store innen kreftbehandling.
Det nye Jebsen-senteret åpnet 1. september og skal ha en varighet på fem år. Målet med senterets forskning er å forbedre forebygging og behandling av hjertesykdom. Senteret ledes av professor Torbjørn Omland.
Knævelsrud skal i prosjektet FINALphagy finne ut mer om hvordan autofagi skrus av i kroppen. Drømmen er at forskningen hennes skal komme til nytte i kreftbehandling.
Når kreftceller «sulter», finner de nødløsninger for å overleve. Dette kan gi immunforsvaret nye muligheter til å angripe kreften.
Kosthold, celleterapi, genetikk og immunterapi. Her er nyeste nytt i moderne kreftforskning.
Det nye senteret skal hete K.G. Jebsen-senter for hjertemarkører. Senterets forskning skal bidra til økt kunnskap om hjerteskade og hjertesvikt. Professor Torbjørn Omland skal lede senteret som skal være lokalisert ved Campus Ahus.
Professor Therese Sørlie med kolleger skal forske på stadier der melkegangene er fylt av kreftceller, men uten at disse har forflyttet seg ut i brystvevet. Prosjektet får i underkant av 6 millioner kroner fra Kreftforeningen.
Sentrene skal ledes av professor II Espen A. Haavardsholm og professor II Åslaug Helland. De tildeles inntil 128 millioner kroner hver fra NFR.
Tildelingen går til to prosjekter som skal bidra til økt kunnskap om tidlige stadier av kreftutvikling og om nye behandlingsformer mot kreft.
Professor Stein Kaasa og internasjonale partnere er med på listen over kandidater som vurderes for tildeling av midler fra Cancer Grand Challenges.
– Det er ingen tvil om at vi trenger en debatt om genetikere og deres rolle både i det medisinske fagfeltet, men også i samfunnet. Dette blir et av våre viktigste satsningsområder i tiden fremover, sier professor Vessela Kristensen.