Nettsider med emneord «psykisk helsevern»
Pasient med psykoselidelse bor på skjermet demensavdeling, og trenger en person tilgjengelig mesteparten av tiden, for egen og medpasienters sikkerhet. I perioder må pasienten skjermes i en egen del av avdelingen, som ikke er tilrettelagt for dette.
En bruker med sammensatte problemer – både rusmisbruk, somatisk sykdom og vanskelige levekår – avviser en del av hjelpen som tilbys. Hva skal kommunen og de ansatte gjøre? Denne saken ble drøftet i en kommunal etikkomité.
Senter for medisinsk etikk og Twentyone Pictures inviterer til visning av filmen Making Sense Together med påfølgende panelsamtale om pasienters og pårørendes møte med psykiske helsetjenester
Det etiske dilemmaet er: Hvordan forholde seg til at en pasient motsetter seg behandling som helsepersonell mener er nødvendig?
Klinisk etikk-komité mottok en henvendelse fra leder for et ambulant akutt-team. Man var i ferd med å utarbeide prosedyre for teamets bruk av kriseplass ved døgnenhet på distriktpsykiatrisk senter. Saken ble drøftet ved at KEKs leder først hadde telefonsamtaler med innmelder, leder for ambulant seksjon og seksjonsleder på døgnenheten. Deretter drøftet klinisk etikk-komité saken på e-post.
En pasient med paranoid schizofreni og somatisk lidelse som kan være livstruende, møter ikke til undersøkelse. Hvilket lovverk gjelder og hvordan gå frem med minst mulig tvang?
Klinisk etikk-komité (KEK) drøftet en sak fra en ansatt i psykiatritjenesten i kommunen, sammen med den ansatte. Pasienten var ikke representert under drøftingen. Derfor ble saken drøftet med fokus på de mest prinsipielle sidene ved saken. SME-malen ble benyttet under drøftingen, og benyttes også i referatet.
En pasient blir beltelagt i mange døgn under tvangsinnleggelse på psykiatrisk akuttavdeling. Hvilke etiske problemer reiser dette, og er dette en sak for KEK eller for kontrollkommisjonen? Hva kunne eventuelt vært gjort annerledes?
Ved en psykiatrisk poliklinikk opplever behandlerne at de må avvise flere nyhenviste pasienter og kutte ned behandlingsforløpene fordi kapasiteten er sprengt. Hva skal de gjøre? Hva i denne saken er klinisk etikk, og hva handler om ledelse og helsejuss?
En kvinne utvikler alvorlig psykose etter fødsel, og ECT vurderes som eneste virksomme behandlingsalternativ. Er det etisk og juridisk forsvarlig å gi denne behandlingen uten pasientens samtykke? Harald Bauer og Egil W. Martinsen diskuterer dette spørsmålet i en viktig artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening.