Et amerikansk dokumentarprogram rekrutterte tidligere i år to av fakultetets forskere for å snakke om Norge som foregangsland for bekjempelse av antibiotikaresistens. Verdens helseorganisasjon har kalt resistens mot antibiotika et av de største globale helseproblemene i vår tid, ved siden av AIDS og tuberkulose. I EU står antibiotikaresistens øverst på den helsepolitiske dagsorden.
Under en antibiotikakur vil den normale bakteriefloraen endres. Da kan motstandsdyktige bakterier og sjeldne bakterier som er vanskelig å behandle blomstre og formere seg. Dette var tidligere først og fremst et problem ved sykehusene, men har etter hvert spredd seg til allmennpraksis som følge av overdreven bruk av antibiotika.
Et alvorlig helseproblem
I USA er situasjonen blitt særdeles alvorlig, mens Norge hittil har klart å holde antibiotikaresistensen noenlunde i sjakk. I USA brukes det tre ganger så mye antibiotika årlig som i Norge, og over 90 000 mennesker dør årlig av resistente bakterier.
I en episode av det amerikanske dokumentarprogrammet Dan Rather Reports sendt i januar 2011 med tittelen ”Addicted to Antibiotics”, hevder amerikanske leger at de ikke har kontroll over landets antibiotikabruk og påpeker at USA heller ikke har noe nasjonalt register over bruken. Allmennpraktiserende leger, som skriver ut brorparten av antibiotikareseptene, er kanskje det største problemet i denne sammenhengen.
Norge – et foregangsland
På 1990-tallet ble det slått alarm rundt den globale økningen i antibiotikaresistens. Dette førte til at flere tiltak ble iverksatt i Norge:
- Forsøk på kutt i antibiotikabruk både i allmennpraksis og på sykehusene
- Undersøkelse og overvåking av risikopasienter – for eksempel de som har vært behandlet ved utenlandske sykehus – før de legges inn på norske sykehus og sykehjem
- Nasjonal database for resepter
- Registrering og analyse av de viktigste resistente bakterier som oppstår ved sykehus
- PR- kampanjer rettet mot befolkningen
Fordi vi har så lite antibiotikaresistens i Norge, er smalspektret antibiotika – antibiotika som virker mot kun noen typer bakterier - effektiv ved mange alvorlige infeksjoner. I motsetning til i mange andre land, er halvparten av antibiotikaen som forskrives i Norge er det velkjente og smalspektrede legemiddelet penicillin. Penicillin er lite resistensdrivende og vår utbredte bruk av dette legemiddelet kan være med på å forklare vårt lave resistensnivå.
Berilds lille røde
Dag Berild er seksjonsoverlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, og førsteamanuesis ved Det medisinske fakultet. Stillingen hans ved UiO ble opprettet i januar i år, og er den første nye vitenskapelige stillingen innen infeksjonsmedisin ved UiO på over 20 år. Berild har skrevet en doktorgrad om å forbedre bruken av antibiotika, og har fått flere priser for sin forskning.
Som et ledd i arbeidet med bekjempelse av antibiotikaresistens har Berild og hans medarbeidere utviklet en kokebok for riktig og rasjonell antibiotikabruk i lommestørrelse. Den såkalte ”Berilds lille røde” har lenge hatt stor oppslutning blant landets leger.
Resultatene illustreres på Dan Rather Reports med en slående statistikk: MRSA (methilicin resistent staphylococcus aureus) er en infeksjon som er resistent mot mange typer antibiotika, og tar livet av rundt 20 000 amerikanere i året. I Norge døde 2 personer av MRSA i 2009.
Etter initiativ fra Helsedirektoratet utarbeides det i disse dager Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk på sykehus. Her er både Berild og Morten Lindbæk sentrale.
Nasjonalt kompetansesenter
Morten Lindbæk er professor i allmennmedisin ved Institutt for helse og samfunn (Helsam) og leder for det nasjonale kompetansesenteret Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), som ble opprettet i 2006. ASP er et av de få forskningssentra i verden innen antibiotika, og har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. På den måten vil man redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge.
Senterets oppgaver er delt inn i tre hovedområder:
- Fagutvikling og kvalitetssikring av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
- Informasjonsarbeid rettet mot befolkningen om antibiotika og resistens
- Deltakelse i grunn-, videre- og etterutdanning av leger og annet helsepersonell
– Vi er ikke mindre syke i Norge enn i andre land, sier Lindbæk i dokumentaren.
– Derfor spiller nok også kulturelle faktorer inn for vårt lave forbruk av antibiotika.
Lindbæk påpeker at nordmenn ofte tenker at en infeksjon gjerne går over av seg selv hvis man tar tiden til hjelp.
– Amerikanerne er både reddere for sykdom og mer opptatte av å bli raskt friske, sier han.
– Dessuten opplever den amerikanske legen pasienten som sin kunde som skal få det hun eller han betaler for.
”Vent og se”-resepter
Programmet tar oss med inn til Lindbæks legepraksis hvor han tar i mot pasienter med forskjellige typer luftveisinfeksjoner. I tilfeller der legen er usikker på om det er riktig å gi antibiotika, kan han skrive ut en såkalt ”Vent og se”-resept. Pasienten blir bedt om å vente og se i 3 dager, og dersom han ikke føler seg bedre innen den tid, eller blir verre, kan han hente ut resepten og starte behandlingen.
– Minst halvparten av pasientene blir da bedre av seg selv i løpet av 3 dager, forteller Lindbæk. I stedet blir de friske ved å bruke hvile, tid og tålmodighet.
– Dette er en strategi som vi vet ganske mye om og forsker på. De fleste fastleger bruker denne strategien i dag, noe som er viktig i og med at primærhelsetjenesten skriver ut 90 % av all antibiotika, sier Lindbæk.
Et annet viktig verktøy for allmennlegene og andre spesialister er de Nasjonale faglige retnignslinjene fir antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Retningslinjene er det nærmeste man kommer en lovgivning i Norge - leger skal ha en god grunn til å ikke forholde seg til disse. Retningslinjene kommer både i bokform, kortversjon og på nett. ASP har sammen med Helsedirektoratet ansvaret for revisjonen og utgivelsen av disse. Ny utgave vil foreligge høsten 2011.
Er neste steg restriksjoner?
Til tross for at Norge er bedre enn mange andre land i verden, er Lindbæk og Berild bekymret over den norske antibiotikabruken, som har steget med rundt 20 % de siste 10 årene. Dette gjenspeiler seg i en klar trend med økende forekomst av resistente bakterier, spesielt i sykehus.
Forskerne er klare på hva man må gjøre for å hanskes med antibiotikaresistensen:
1. Kutte ned på bruken av bredspektrede antibiotika
2. Redusere totalbruken av antibiotika
3. Forbedre sykehushygienen
Eksempler fra Finland og Island viser at det ved hjelp av disse virkemidlene er mulig å snu en situasjon hvor vanlige bakterier er blitt resistente mot vanlig antibiotika.
Berild understreker at antibiotika er de mest verdifulle legemidlene vi har.
– Det er uten tvil den medikamentgruppen som har reddet flest menneskeliv og redusert sykeligheten mest. Vi står nå i ferd med å miste dem. Det kommer ingen nye antibiotika fra farmasøytisk industri, sier Berild, og fortsetter:
– Vi har ropt om dette i 40 år, uten at det har påvirket den jevne økningen i antibiotikabruk i Norge. Jeg er derfor ikke i tvil om at det må komme restriksjoner på antibiotika på et eller annet sett. Mitt håp er at digitaliseringen innenfor både allmennmedisin og sykehusmedisin kan gi oss redskaper til dette, for eksempel med automatisk stopp av antibiotikabehandling etter 3 dager. På det tidspunt foreligger det svar på bakterieundersøkelser, og man kan da enten avslutte behandlingen eller behandle videre basert på resultatet av bakterieundersøkelsene.
Lindbæk er mer skeptisk til å innføre restriksjoner.
– Jeg tror fastleger er allergiske mot slike administrative løsninger, sier han.
De to forskerne priser seg imidlertid lykkelige over at Norge har et velfungerende samarbeid mellom allmennleger og sykehusleger.
– Det nytter ikke at vi er superrestriktive på sykehuset hvis Morten og hans kolleger pøser ut med bredspektret antibiotika - og omvendt, forklarer Berild.