Livreddende innovasjon

Vaksiner mot kreft, nye metoder for å stille tidlig diagnose av Alzheimers, blodprøver som kan påvise tykktarmskreft, metode for omprogrammering av celler - alt dette er innovasjon.

Historien om suksess

Algeta er historien om en ide, målrettet forskning og en enorm kommersialiseringssuksess. Og om hvordan forskningen ved Det medisinske fakultet forlenger livet til landets kreftpasienter.

På Radiumhospitalet har professor Øyvind Bruland og Roy H. Larsen jobbet seg frem til kreftmedisinen Alpharadin. Ut fra dette springer Algeta, et børsnotert selskap etablert i 1997.

Alpharadin skal kjempe mot kreften som har spredd seg til skjelettet. Verktøyet er radium som ligner på kalsium. Dette blir sprøytet inn intravenøst før det leter seg frem til kreftsvulstene i skjelettet og binder seg til disse. Medisinen er målrettet - den går kun etter fienden. Det er bare kreftsvulstene som blir angrepet, det friske vevet blir spart. Heldig for pasienten, som slipper unna de vanlige fryktede bivirkningene etter ordinær cellegiftehandling.

Et innovasjonseldorado

Ved universitetet skapes det nye ideer hele tiden. Mange ganger leder de ikke frem til noe som kan brukes i praksis. Men du må knuse noen egg for å lage omelett.

Forskning handler om å lete seg frem til svarene, og da kan man ikke alltid ligge i 120 på motorveien. Professor Arnoldo Frigessi er statistiker og regner seg frem til både hvor Statoil bør letebore etter olje og når strålingsterapi er mest effektiv for pasienter med brystkreft. Han er opptatt av suksesshistoriene, men minst like opptatt av alt som ikke gikk som det skulle. For det er slik vi lærer.

Nytt og nyttig

Ordet innovasjon kommer opprinnelig fra det latinske ordet innovare, som betyr å forme eller skape noe nytt. Vi snakker altså om nyvinning, for å gi det et godt norsk ord.

Og det kan være så mangt.

– Innovasjon er å skape nye ideer, sier Frigessi.  

– Men det er mer enn det. Innovasjon er at forskning har en effekt og verdi. Verdien må gjerne være i antall kroner eller menneskeliv spart. Nytteverdien er ekstremt viktig.

Ved fakultetet kryr det av ideer som kan ende i nye produkter, metoder eller tjenester. Det er bare ikke alltid like enkelt å få øye på dem.

Frigessi er leder av (sfi)2 - Statistics for Innovation, et av sentrene for forskningsdrevet innovasjon. En av nøkkeloppgavene til (sfi)2 er å analysere enorme data fra områder med stor spennvidde - for eksempel noen  fra molekylærbiologi, noen fra geofysikk, mens atter andre er fra finans.

– Vi forsøker å oppdage grunnleggende mønstre, men også overraskelser som ligger gjemt i dataene. Disse bruker vi til å utvikler nye produkte, tjenester og terapier ved sykdom, forteller Frigessi.

Han bruker statistikken for å skille mellom faktiske og tilfeldige effekter.

Brystkreftgener

I samarbeid med forskerne Therese Sørlie, Anne-Lise Børresen Dale og danske samarbeidspartnere i Århus har Frigessi pløyd seg gjennom genjungelen - uten å la et eneste gen slippe unna. Belønningen er patent på en forskningsmetode for å identifisere spesifikke gener som kobles med suksess ved strålebehandling.

Syv gener er identifisert. Hypotesen er at ved å måle disse genenes uttrykk i en nyoperert brystkreftpasient, kan forskerne lettere forutsi om strålebehandlingen er spesielt nyttig.

Først analyserer forskerne alle de 20 000 genene, for å finne de 1000 som mest sannsynlig spiller inn når det gjelder å utnytte strålingsterapi. I steg to leter de etter genene som interagerer med stråling, slik at pasienters overlevelse blir tydelig forbedret.

Brobyggeren

Frigessis prosjekt er et typisk eksempel på en god innovasjonshistorie, mener Mohammad Amarzguioui i kunnskapsbedriften Inven2.

– Denne innovasjonen har et stort potensiale. Vi søkte raskt patent på den, og nå samarbeider vi med forskerne for å utvikle og kommersialisere innovasjonen til en prognostisk test som kan forbedre behandlingstilbudet for pasientene, forteller han.

Inven2 er broen som binder forskning og marked sammen. De tar vare på og videreutvikler kommersialiserbare ideer fra forskningen. Amarzguioui forteller om mye innovasjon innen livsvitenskap og medisin. For innen medisin kan svært mye kommersialiseres. Mye av patenteringen Inevn2 gjør er innen nettopp medisin og helse.

– Spesielt Institutt for klinisk medisin og Institutt for medisinske basalfag bidrar med mange ideer, innenfor både diagnostisering og terapi, sier Amarzguioui.

– Noe er i en tidlig fase, noe har ledet til dialog med industrien og atter andre har ført til kommersialisering og lisensiering. Det er spesielt mye innen biomarkører, ofte kreftrelaterte.

For eksempel har Inven2 nå inngått en lisensavtale med Oxford Gene Technology for biomarkører for tykktarmskreft. En enkel blodprøve skal kunne påvise kreften tidlig.

Ideer i bøtter og spann

Amarzguioui forteller om spesielle miljøer som leverer oppfinnelser i et imponerende tempo. Inven2 er oppattt av å stimulere flere til å bli serieinnovatører.

Noen teknologier er mer etterspurte enn andre. Og helt avgjørende for ideens kommersialiseringssuksess er at det finnes et marked for den. Den må være ettertraktet.

Når Inven2 vurderer en ides kommersialiseringspotensial er det tre ting som avgjør: Nyhetsverdi, dokumentasjonsnivå og behov for videre utvikling og markedsinteresse. Ideen må bli til et produkt, og spørsmålet er hvordan dette produktet kan brukes.

En annen markedsaktør må se en verdi i produktet. Inven2 gjør sitt ytterste for å friste industrien. De kjenner terrenget og vet hva industrien etterspør. Sammen med forskeren kan de legge et godt timet løp for å forvandle ideen fra kun en tanke til et kommersielt produkt.

Veien videre

Amarzguioui merker en holdningsendring blant forskerne - de er mer bevisste den kommersielle biten nå enn tidligere.

– Før var forskning og kommersialisering i stor grad to adskilte ting, enten drev du med det ene eller så drev du med det andre. Nå ser flere og flere forskere på disse momentene som viktige deler av en felles prosess.

Men selv om innovasjonstankegangen har blitt en langt mer naturlig del av ingrediensene i forskergryta, mener Amarzguioui det fremdeles er massevis av uforløst potensial for innovasjon.

– Vi ønsker å komme inn i bildet så tidlig som mulig i prosessen, gjerne før forskeren publiserer. Det gjør det enklere å patentbeskytte innhold. Et tett samarbeid mellom oss og forskeren sikrer at kommersialiseringen ikke går ut over publiseringen. Vi vil fange opp alle de gode ideene som aldri blir tatt videre.

De er tungt inne når forskningen ved fakultetet skal kommersialiseres. Slik som kreftvaksinen utviklet av forskerne Gustav Gaudernack, Anne-Marie Rasmussen og Else Marit Inderberg Suso. Ultimovacs AS er bedriften som skal videreutvikle kreftvaksinen, etter at hovedinvestor Bjørn Rune Gjelsten skjøt inn kapital selskapet for to år siden.

Vaksinen stimulerer immunsystemet til å angripe kreftceller, og det finurlige er at den er universell. Vaksinen skal kunne behandle de fleste krefttyper. Nok et eksempel på Norges ledende rolle innen kreftmedisin.

Kilde; Inven2, Wikipedia.