Aktuelle forskningssaker - Side 22

Kan kunnskap om en sykdom hjelpe oss å finne behandling mot en annen sykdom?

Nye retningslinjer for deling av forskningsdata vil få konsekvenser for alle som ønsker å publisere artikler i de mest anerkjente tidsskriftene i verden. Mette Kalager og hennes kollegaer argumenterer for et krediteringssystem for datadeling, for å ivareta forskernes interesser. 

Sammen med en internasjonal forskergruppe har Bente Halvorsen, professor i medisin ved UiO, funnet en ny og effektiv måte å behandle åreforkalkning på. Idéen kom fra uventet hold.

På portretter som kunne vært laget for stueveggen dokumenterte fotografene under den amerikanske borgerkrigen på snedig vis skader som var synlige på begge sider av kroppen i ett og samme bilde, ved hjelp av speil.

Trenger vi forskning før helsetiltak for flyktninger eller holder det med sunn fornuft? Publikum utfordret Per Fugelli, Nora Sveaass og Wasim Zahid på akademisk talkshow. 

Født sånn eller blitt sånn? Epigenetikk handler om hvordan både arv og miljø former oss og gjør oss til den vi er. Stipendiat Ellen Wikenius ville gjøre faget sitt tilgjengelig for enda flere. Nå er animasjonsfilmen «Epigenetics: nurture vs nature» klar.

Forskere ved UiO og NCMM har oppdaget at bakterienes system for transportering av magnesium er så følsomt at det kan oppdage en klype magnesiumsalt i et svømmebasseng. 

«Å, du er så hormonell!». Vi skjønner alle hva det betyr: Humørsyk og ustabil. Men hormonene gjør så mye mer enn å påvirke humøret vårt. Uten hormoner hadde kroppen vår rett og slett ikke fungert.

Ny forskning på mitokondrier øker forståelsen for hvordan ulike hjerneceller kommuniserer med hverandre. 

I en kvalitativ studie gjennomført i Shanghai, Kina, fant ph.d-stipendiat Holgeir Skjeie ingen holdepunkter for at akupunktur er anbefalt brukt eller blir brukt på spedbarn i nåtidens Kina. Hans funn er tankevekkende og bør få betydning for bruk av akupunktur på barn i vesten.

Førsteamanuensis Ivan Spehars betraktninger om ledelsesutvikling i helsevesenet er basert på hans avhandling om ledelse i norske helseforetak. Han intervjuet 30 kliniske ledere i to forskjellige norske helseforetak.

Forskere ved instituttet utvikler app for å spre ny og troverdig kunnskap.

Årets nobelpris i kjemi går til tre av pionérene innen DNA-reparasjon. To av fakultetets forskere har jobbet tett med en av dem.

Resultater fra EuroHOPE-prosjektet er et viktig grunnlag for å kunne sammenligne behandlingsutfall ved sykehus og kostnader mellom land.

Hjernen må være i stadig endring for at vi skal orientere oss i verden. Forskere ved IMB har brukt gullpartikler for å utforske hvordan det skjer.