Dag S. Thelle tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1966. I 1976 ble han spesialist i indremedisin og i 1979 avla han doktorgrad ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han har innehatt flere ulike professorater innenfor forebyggende medisin, epidemiologi og samfunnsmedisin i henholdsvis Tromsø, Göteborg og Oslo.
Thelle har spilt en viktig rolle i mange av landets store helseundersøkelser, og var blant annet med på å starte Helseundersøkelsen i Tromsø i 1974.
Hva forsker du på akkurat nå?
Gruppen min, hvor jeg samarbeider med Knut Gjesdal og medlemmer fra Folkehelseinstituttet, forsker på epidemiologien bak hjerteflimmer. Vi mener å ha funnet en sammenheng mellom krevende utholdenhetstrening - som Birkebeinerløpet og maratonløp - og økt risiko for hjerteflimmer. Dette har avdekket en interessant mekanistisk problematikk – hva er det som gjør at de som trener så intenst øker risikoen for denne typen hjertesykdom, når vi vet at trening i sin alminnelighet er beskyttende mot hjerte- og karsykdommer?
Vi ser også på i hvilken grad alkohol kan bidra til hjerteflimmer, samtidig som alkohol tilsynelatende har en beskyttende effekt mot hjerteinfarkt. Dette er en 30 år gammel problemstilling vi aldri har klart å få hode og hale på. For det første må vi vise en gang for alle om alkohol faktisk beskytter mot hjerteinfarkt. Og hvis så er tilfelle: Hvor mye skal til, hvor går grensen for hva som er skadelig mengde, og hvilke stoffer i alkoholen er det som beskytter?
Hvorfor begynte du å forske på disse temaene?
Da jeg arbeidet som lege i Narvik på 1960-tallet, kom det på nesten hver eneste vakt inn pasienter med hjerteinfarkt, og mange av dem døde på sykehuset. Da jeg fikk tilbud om en forskerstilling ved Universitetet i Tromsø, grep jeg muligheten. Stillingen var knyttet til forskning på forekomsten av hjerteinfarkt i Nord-Norge. Jeg hadde et naivt ønske om å finne ut mer om dette, og var helt uten forskningserfaring og forskningsutdannelse.
Mye av forskningen i Tromsø var basert på data fra Helseundersøkelsen i Tromsø. Undersøkelsen involverer gjentatte undersøkelser av store deler av Tromsøs befolkning. Den ble startet opp i 1974, og målet var å forske på nettopp den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge, samt å utvikle metoder for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag.
Helseundersøkelsen er fortsatt et pågående prosjekt, og omfatter nå også revmatiske, nevrologiske og psykiske lidelser, samt hudsykdom og sykdom i mage/tarm, kreft og benskjørhet.
Tilsvarende landsomfattende undersøkelser hvor hundretusenvis av mennesker har vært involverte er utgangspunktet for flere av de prosjektene som jeg nå jobber med.
Hva har du funnet ut?
I 1978 var min gruppe ved UiT tidlig ute med å vise betydningen av det såkalte gunstige kolesterolet, kjent som HDL-kolesterol, gjennom en publikasjon i The Lancet. Etter dette opplevde vi en stor økning i etterspørselen etter forskningen vår, og vi forsket videre på hva det er som bestemmer variasjonen av dette gunstige lipoproteinet. Vi kom frem til at nivået var høyere hos mennesker som er fysisk aktive, ikke-røykere, og kvinner.
I 1981 lette vi etter hvilke faktorer som påvirker variasjonen i ulike risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer i Tromsøbefolkningen. Vi hadde omtrent 12 000 mennesker som vi kunne analysere resultatene fra. De viktigste variablene som påvirket kolesterolnivået viste seg å være alder, kjønn, vekt og kaffe.
Kaffefaktoren var en stor overraskelse. Eksperimenter hvor vi tilførte og fjernet kaffe fra dietten til folk viste at kaffe virkelig var med å øke det totale kolesterolnivået.
Senere har jeg arbeidet med flere ulike prosjekter knyttet til kaffe. For eksempel har vi sett at kaffe har en beskyttende effekt mot diabetes, noe som nå er bekreftet i flere store studier.
I tillegg har jeg vært opptatt av å kartlegge betydningen av blant annet fysisk aktivitet, kroppsvekt, røykevaner, kostvaner, og sosiale forhold for sykelighet og dødelighet i befolkningen.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
Nå er jeg emeritus, så det er mye referee-arbeid, altså vurdering av artikler. I tillegg er det artikkelskriving sammen med andre, og møter hvor vi diskuterer problemstillinger og nye forskningsprosjekter.
Jeg skriver også en lærebok i epidemiologi for masterstudenter, som jeg håper jeg snart skal bli ferdig. Her bruker jeg eksempler fra nordisk forskning som jeg har vært med på selv.
Hvilke egenskaper må en god forsker ha?
Flaks! Jeg er overbevist om at forskning også handler om flaks. I tillegg må man selvsagt være villig til å legge inn mye arbeidstid, og til å tenke nytt og være fleksibel i tankegangen. Man må dessuten være dyktig til å se potensiale i en person og ta vare på dette. Jeg setter også veldig pris på forskere som omgås med andre på et verdig og respektfullt sett.
Hva motiverer deg til å forske?
For det første: Jeg kan ikke noe annet. Ikke dyrker jeg roser, ikke spiller jeg golf.
Men det viktigste er nok nysgjerrighet, jeg synes forskning er morsomt og spennende, det er mange veier å gå, og det hender hele tiden noe.
Min motivasjon handler om å legge et bedre vitenskapelig grunnlag for folkehelsearbeid, samt å være med på å bidra til en bedre helsesituasjon.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
Opprettholdelse og forbedring av kontaktflater mellom epidemiologisk og basalmedisinsk forskning er en stor utfordring. Store genom-screeninger hvor man ser etter genetiske polymorfier som kan være med på å forklare sykdomsmekanismer omfatter gjerne materialer på flere hundre tusen mennesker, samlet inn av rundt tre hundre forfattere. Det sier seg selv at de fleste enkeltforfatterne ikke har hatt noen innflytelse på teori eller hypotese. Koordineringen av slike store materialer er en enorm jobb.
Forskning følger ofte trender og går i samme spor i 10-15 år, eller lenger. Å se forbi de alminnelige trendene er noe av det som er vanskeligst, spesielt hvis man jobber innenfor folkehelsearbeid, hvor kunnskapen man frembringer skal brukes i praksis. Da må vi være villige til å endre våre standpunkter og nyansere budskap vil tidligere har gitt til befolkningen.
Hvordan tror du ditt forskningsfelt ser ut om 10 år?
Da vet vi veldig mye mer om epigenetikk. Vi vet mer om samspillet mellom ytre forhold, livsstil, miljøfaktorer og genetiske polymorfier når vi skal forklare sykdomsvariasjonen i befolkningen. Vi kommer til å ha flere megaprosjekter på tvers av landegrenser og forskningsfelt. Et ikke uaktuelt scenario er vaksinasjonsprogram mot åreforkalkning og hjerteinfarkt.
Vi kommer til å få mye mer såkalt skreddersydd medisin. Der tror jeg epidemiologien kommer til å bidra med datagrunnlagene.