Medisinsk forskning er full av etiske problemstillinger. Den medisinske utviklingen gir enorme muligheter, men fører også med seg en del etisk utfordrende situasjoner.
Møt teologen og medisineren Solbakk. Han bidrar til å lage etiske spilleregler i internasjonal medisinsk forskning for å sikre rettferdighet og ansvarlighet.
Hva forsker du på nå?
Jeg er særlig opptatt av følgende områder:
- Global forskningsetikk.
- Stamcelleforskning.
- Biobankforskning.
- Bioetikkens didaktikk, logikk og retorikk.
- Persontilpasset kreftforskning.
Hvorfor begynte du å forske på dette temaet?
Sammen med to andre medisinstudenter skrev jeg i 1979 en spesialoppgave i medisinsk etikk som alternativ til ordinær eksamen i medisinske atferdsfag. Siden da har jeg vært fascinert av feltet etikk, en fascinasjon som ble ytterligere forsterket gjennom teologistudiet og arbeidet med min doktorgrad i antikkens filosofi.
Hva håper du å finne ut med forskningen din?
Jeg håper å bidra til å utvikle normative spilleregler i internasjonal medisinsk forskning for å fremme forskning på neglisjerte sykdommer i fattige land og beskytte disse landene mot forskningsutnytting.
De siste års utvikling av metoder og teknikker for genomanalyser og genomsekvensering har ført til en kraftig økning av forskning i mange fattige land. Spesielt i den sørlige og østlige del av verden er forskning rettet mot å identifisere planter og mikroorganismer som kan brukes i utviklingen av nye medisiner og behandlingsmetoder i kraftig vekst.
Det forskes mye på dette i disse fattige landene fordi de samtidig har svært rikt biologisk mangfold. Disse forholdene reiser en hel rekke nye utfordringer i internasjonal forskningsetikk. Hvordan bør forholdet mellom eierskap til slike ressurser og patentrettigheter reguleres? Og hvordan skal vi fordele fruktene av slik forskning mellom opprinnelsesland og impliserte forskningsinstitusjoner fra den rike verden?
Innen bioetikkens logikk, didaktikk og retorikk håper jeg å kunne bidra til å øke forståelsen av hvordan moralsk læring foregår og moralsk overbevisning oppstår.
Et sitat fra den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum kan kanskje bidra til å illustrere dette. Hun skriver: ‘‘To be fully successful as arguments, arguments must be such as to change the heart’’. I min forskning bruker jeg film, teater og skjønnlitteratur for å studere disse problemstillingene.
Hva har du funnet ut?
Nåværende internasjonal forskningsetikk er først og fremst tilpasset forskningsinteressene til den rike del av verden. Det er altfor lite fokus på hensynet og interessene til mennesker i fattige land.
Moralsk læring og overbevisning foregår ikke bare på det kognitive plan, det engasjerer våre følelser og det engasjerer meningsdimensjonen i våre liv. Dette gjør undervisning i etikk, etisk argumentasjon og overbevisning mye mer utfordrende, men samtidig også mer fascinerende, enn for eksempel undervisning og overbevisning i matematikk. I matematikken er 2+2 alltid 4. I etikken er matematikkens logikk aldri tilstrekkelig for moralsk overbevisning.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Etikk i vid forstand handler om ’det gode liv’, om å få livet til å blomstre - for enkeltmennesker, for samfunn, for menneskers forhold til naturen for øvrig. Å bidra til å utvikle etiske spilleregler i internasjonal medisinsk forskning som ivaretar fattige menneskers behov og interesser, kan være én måte å bidra til en slik blomstring.
Teateret var de gamle grekernes viktigste forum for moralsk læring. Det forum som i dag mest ligner på det antikke teater, er filmen. Å forske på hvordan teater, film og skjønnlitteratur kan brukes som kilder til moralsk læring, tror jeg kan bidra til å øke interessen blant helsepersonell og folk flest for moralske spørsmål.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
Jeg har blitt datanerd, og bruker minst to timer per dag til å besvare e-poster og til å følge med i offentlige debatter om ulike etiske og biopolitiske spørsmål. Slike spørsmål diskuteres hele tiden i det offentlige ordskifte. Derfor er det også viktig å følge med og bidra i dette ordskifte og lære av det.
Jeg bruker mye tid på å lese standard faglitteratur, inkludert fagfellevurdering. I tillegg bruker jeg mye tid på den litteratur som for meg er den viktigste faglitteraturen i etikk, nemlig skjønnlitteratur. Jeg skriver hver dag. Og jeg elsker å undervise.
Hvilke egenskaper må en god forsker ha?
Nysgjerrighet. Og evne til å leve med usikkerhet, både egen og stipendiaters usikkerhet. Evne til kritikk, og ikke minst selvkritikk. Evne til å tvile. Evne til å stimulere studenters og stipendiaters nysgjerrighet og kreativitet. Og utholdenhet.
Hva motiverer deg til å forske?
For å besvare dette spørsmål vil jeg sitere historikeren Joachim Wach: ”Verden slik den er og slik den var, å forstå den, stadig dypere, er et mål vi alle streber etter. Derfor driver vi med filosofi, derfor driver vi med historie. Det er ikke sant at det å forstå alt betyr det samme som å tilgi alt. Men det er sant at bare den som forsøker å forstå lever” (Fra forordet til boken Das Verstehen, 1926).
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
Den største utfordringen slik jeg ser det er at det gis mindre og mindre ressurser til å drive grunnforskning i bioetikk og medisinsk etikk. Som etikere inviteres vi til stadighet til å delta i tunge forskningsprosjekter i basalforskning og i anvendt biologisk og medisinsk forskning, for å studere de etiske implikasjonene av slik forskning.
Dette er selvsagt viktig etikkforskning. Men dersom et akademisk fagområde ikke får rom og ressurser nok til å drive grunnforskning innen eget felt, står det i fare for å utarmes og bli et fag uten evne til å stå på egne bein.