Bakgrunn
Kvinner er underrepresentert i kliniske hjerte- og karsykdomsstudier, til tross for at kardiovaskulær sykdom er en ledende årsak til for tidlig død og sykelighet hos kvinner. Ved siden av de tradisjonelle kardiovaskulære risikofaktorene felles for kvinner og menn (hypertensjon, overvekt, diabetes, dyslipidemi, fysisk inaktivitet, røyking etc) er svangerskapskomplikasjoner (og morkakesvikt) en kjønnsspesifikk risikofaktor for kvinner som vi i liten grad kjenner mekanismene til.
Svangerskapet omtales ofte som en stresstest for en kvinnes fremtidige hjerte- og karsykdomsrisiko, uten at kvinner hittil har dratt fordel av en slik test. Oppfølgingsprogrammer for å forhindre eller utsette utvikling av hjerte- og karsykdom etter slike svangerskapskomplikasjoner mangler nemlig globalt. I Norge har vi i regi av Legeforeningen/Norsk gynekologisk forening laget et konkret forslag i Veilederen i fødselshjelp til oppfølging i årene etter fødselen for kvinner med slik økt risiko for hjerte- og karsykdom, i regi av fastlegen. Det synes likevel som at kvinner flest hverken får informasjon om sammenheng med senere hjerte- og karhelse ved utreise fra sykehuset eller blir tilbudt et oppfølgingsopplegg, annet enn blodprøvekontroll av HbA1c etter svangerskapsdiabetes ved 3-4 mnd kontroll postpartum.
Selv om nett- og appbaserte helseintervensjoner stadig øker i antall finnes ingen med fokus på postpartum-oppfølging. Dette vil vi endre med Mum-CARE-studien (mors kardiovaskulære helse for livet), som ABC (After Birth Control of blood pressure)-forskerlinjestudien vil hente viktige longitudinelle blodtrykksdata fra.
Problemstillinger
ABC-studien (After Birth Control of blood pressure) er en delstudie av Mum-CARE-studien (mors kardiovaskulære helse for livet), som vil starte ved OUS etter godkjenning av REK høsten 2022. Denne delstudiens hovedhypotese er at barselkvinner vil raskere oppnå normalisering av blodtrykk (til <140/90 mmHg og/eller <130/80 mmHg) dersom de har få modifiserbare risikofaktorer og klinisk mildere form for svangerskapskomplikasjon og morkakesvikt.
Vi ønsker å bidra til optimalisering av modifiserbare risikofaktorer fra ung alder for å fremme hjerte- og karhelsen. En forskerlinjestudent vil i ABC-studien benytte data fra den randomiserte kontrollerte studien (Mum-CARE) som skal teste om e-helse-assistert oppfølging etter slike svangerskap bedrer kardiovaskulær helse og oppfølging hos fastlege.
Forskerlinjestudentens prosjekt vil studere en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom, nemlig hypertensjon. Hypertensjon og overvekt er vanlige og modifiserbare risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. I tillegg har kvinner som utvikler kronisk hypertensjon økt risiko for svangerskapskomplikasjoner i neste svangerskap. Nyere internasjonale studier tyder på at graden av postpartum-hypertensjon etter preeklampsi eller svangerskapshypertensjon kan være høyere enn antatt tidligere. Det er derfor et behov for bedre kunnskap om blodtrykksendringene i postpartumperioden, som representerer et viktig vindu mot fremtidig hjerte- og karsykdom for kvinner. ABC-studien vil følge kvinnenes blodtrykk longitudinelt etter fødsel, og målingene vil kunne koples til markører for morkakehelse og BMI, lipider etc.
ABC-forskerlinjestudien vil konkret undersøke:
- Vil blodtrykket hos kvinner som nylig har født barn etter preeklampsi, svangerskapshypertensjon eller svangerskapsdiabetes normaliseres i barseltiden avhengig av svangerskapsfaktorer og grad av morkakesvikt?
Mål og metode
Ved Kvinneklinikken OUS utvikler vi i samarbeid med Universitetet i Oslo et nytt app-basert helseassistert pedagogisk oppfølgingsprogram i samarbeid med brukere (kvinner etter nevnte svangerskapskomplikasjoner, samt helsepersonell). Vi utvikler denne nye Mum-CARE helseappen basert på retningslinjer utgitt av Legeforeningen/Norsk Gynekologisk Forening (NGF) samt Helsedirektoratets generelle retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdom.
Forskerlinjestudenten vil i samarbeid med stipendiater og annet studiepersonell rekruttere kvinner før eller etter fødselen for å teste denne nye e-helseappen i et 1:1 randomisert klinisk studie-oppsett. Vi skal sammenligne helseeffekter etter tilgangen på denne helseappen med vanlig informasjonspraksis (uten tilgang på ny Mum-CARE postpartum helseapp) etter slike svangerskapskomplikasjoner. Kvinnenes bruk av den nye appen (inkludert registrering av egenmålte blodtrykk etter fødsel og frem til 1.5 år etter fødsel) vil registreres i sikre IT-systemer. Vi vil vurdere brukerrapporterte utfall (inkludert livskvalitet, helsemestring og sykdomsoppfatning) og oppmøte hos fastlege 3-4 og 12 måneder etter fødsel.
Objektive risikofaktorer for hjerte- og karsykdom vil evalueres i forbindelse med et oppfølgingstilbud til alle deltakere (enten randomisert til bruk av appen eller ikke) 14-18 måneder postpartum. Dette inkluderer en generell helsevurdering samt måling av hjerte- og karassosierte sirkulerende biomarkører. Vårt langsiktige mål er å optimalisere kvinnenes egen helsemestring og kvinnelig kardiovaskulær helse ved å tilrettelegge for effektiv og individualisert profylakse som starter i ung alder etter svangerskap hos kvinner med økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Studentens arbeidsoppgaver
- Selvstendig og omfattende klinisk pasientrekruttering, inkludert blodprøvetaking av gravide kvinner samt enkel hjerte- og kartesting postpartum. Du vil jobbe i et travelt og engasjerende klinisk miljø, med god støtte i ditt daglige arbeid fra kollegaer i forskningsgruppen.
- I samarbeid med veileder og andre forskere i gruppen analysere de longitudinelle blodtrykksverdiene fra kvinnene som deltar i Mum-CARE-studien med tilgang til appen (der kvinnene selv setter inn blodtrykksverdier målt hjemme og evt hos fastlege).
- Du stimuleres til å tenke fritt og bidra med egne tanker og ideer til eget og andre delprosjekter samt ellers å bidra aktivt inn i forskningsgruppen. Ditt prosjekt kan starte fra januar eller august 2023 (med søknad oktober 2022 eller mars 2023). Du må gjerne bidra til prosjektet i forkant av evt. opptak på forskerlinjen.
Første året (100 % forskningstid):
- Første halvår: Klinisk arbeid: Forskerlinjestudenten vil informere og rekruttere kvinner til Mum-CARE-studien (kvinner med svangerskap komplisert med svangerskapsdiabetes, svangerskapshypertensjon eller preeklampsi og som skal føde eller har født ved fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus), og ta blodprøve fra pasienten. Du får grundig klinisk og biobank-opplæring av forskningsgruppens medlemmer.
- Andre halvår: I tillegg til pasientrettet rekrutteringsarbeid, vil du starte analyse av data fra kvinner som har registrert sine blodtrykk postpartum i Mum-CARE-appen, som er basis for din forskerlinjeoppgave- og -artikkel. Du vil også kunne bidra til Mum-CARE-oppfølgingsstudien 1,5 år etter fødsel. Du vil analysere data i prosjektet i et samarbeid med prosjektleder Annetine Staff og fødelege/forsker Meryam Sugulle og andre stipendiater/forskere.
- Du vil delta i regelmessige prosjektsamarbeidsmøter med hele forskningsgruppen samt internasjonale samarbeidspartnere. Du vil motta ukentlig fast veiledning i trygge rammer.
- På slutten av studieåret: Midtveisevaluering (iht. studieplan).
Andre og tredje året (50 % forskningstid):
- Fokus på arbeid med studiedata i studentens delprosjekt, med mål om å skrive minst en artikkel. Deretter innlevering av artikkel til avslutning på forskerlinjeeksamen, som vil kunne inngå i et fremtidig eget doktorgradsarbeid. Dette skjer i nært samarbeid med andre medlemmer i forskningsgruppen og andre prosjektmedarbeidere. Dersom ønskelig for student og prosjektleder, vil studenten få tilbud om å delta i planlegging av videre arbeid frem til avlagt ph.d.-grad, etter cand. med.-eksamen (sammenskriving kan for eksempel skje ila turnusåret).
- Prosjektoppgave i medisin: Veileder legger til rette for at denne tilpasses i forskerlinje-prosjektets rammer og i tema som tilpasses studentens behov, slik at det blir mest mulig effektiv studentoppgave samt forskerlinjetid.
Om forskningsmiljøet
Forskningsgruppen er ledet av professor og overlege Annetine Staff. Kontor og laboratorieplasser er ved OUS, Ullevål. Våre eksisterende forskningsprosjekter innen kvinne- og karhelse, placenta- og laboratorieforskning FETCH, MATCH, BRIDGE og HOME har fått beste evalueringer og forskningsstøtte-finansiering fra Forskningsrådet og Helse Sør-øst.
Hovedveileder for forskerlinjestudenten vil være Annetine Staff, som har veiledet mange tidligere forskerlinjestudenter frem til eksamen, og flere studenter er p.t. under veiledning. Hun har siden 2007 veiledet 15 til ph.d.-grad, samt veileder flere pågående ph.d.-kandidater (2 som hovedveileder), og har god erfaring med å veilede studenter fra forskerlinje frem til ferdig ph.d.-grad. Veileder har stort internasjonalt forskningsnettverk, er engasjert i veiledning og opplæring av forskere, og er redaktør og forfatter av Forskningshåndbok, fra idé til publikasjon .
