Adolescensen og depresjon: Hvordan hjelper lege-pasientsamtalen deprimert ungdom?

Mange ungdommer plages med depresjon. Samtaleterapi har god effekt. For at legen i pasientsamtalen kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov, trengs mer kunnskap om samtaleprosessen og hva legen skal vektlegge i samtalen med ungdommen.

Bakgrunn

Depresjon hos ungdom synes å være økende og forårsaker lidelse samt bidrar til å hindre ungdom i å fullføre utdannelse og å komme ut i arbeidslivet. Det er også fare for gjentatte depresjoner i voksen alder. Behandling med psykoterapi har beskyttende virkning mot tilbakefall etter gjennomgått depresjon.

The First Experimental Study of Transference work – In Teenagers (FEST-IT) er en randomisert klinisk multisenterstudie med et strengt forskningsdesign (spesifikke komponenter er eksperimentelt kontrollert). 70 pasienter randomiseres til en av to terapityper som er like i alle henseender bortsett fra en liten forskjell i hvordan samtalene fokuserer på relasjoner til andre mennesker. I begge grupper snakker ungdommen og behandleren om ungdommens forhold til foreldre, søsken, venner og andre mennesker i livet utenfor terapirommet (relasjonelle intervensjoner). I den ene gruppen oppfordrer terapeuten ungdommen i tillegg også til å snakke om hvordan ungdommen opplever terapeuten, forholdet til og det å gå i terapi. Ungdommene får individualsamtaler en gang i uken i 28 uker. Samtalene øker ungdommenes innsikt i og forståelse av egne vansker og utfordringer. Dessuten lærer ungdommene mer om hvordan disse kan løses. Pasientvariabler er målt før terapistart, under behandling, etter terapi og ett år etter avslutning. Lydfiler fra samtalene er tatt opp.

Empirisk forskning viser at økt selvinnsikt fremmer bedring i psykoterapi for voksne. Det er imidlertid ingen studier som på tilsvarende måte har vist at økt selvinnsikt også er en viktig faktor for å oppnå bedring hos ungdom i relasjonsfokusert terapi.

For å undersøke om økt selvinnsikt også bedrer behandlingsforløpet hos ungdom, forbedre eksisterende behandlingsmetoder slik at behandlerne kan bidra til økt selvinnsikt og fremme bedring hos ungdommene, trengs mer empirisk basert kunnskap om effekt av de relasjonelle intervensjonene behandler gir.

Problemstilling

  • Øker selvinnsikten hos ungdom i psykoterapi med fokus på relasjoner?
  • For hvilke pasienter fremmer den økte selvinnsikten bedring?
  • Hvordan skal legen intervenere i samtaleterapi med den individuelle pasient?

Mål og metode

Studenten skal analysere data fra ungdomsterapistudien FEST-IT. Dataene skal analyseres i SPSS med Linear Mixed Model-analyser. Målet er å teste hypotesen om at økt selvinnsikt også bedrer behandlingsforløpet hos ungdom og teste hypotesen om at de ungdommene som har mest vansker i mellom menneskelige relasjoner vil ha mest nytte av behandlingen hvor også fokus på ungdommens forhold og opplevelse av terapeuten er i fokus. Forskerlinjeprosjektet vil bidra til den empiriske kunnskapsbasen om effekt av de relasjonelle intervensjonene behandler gir, og vil kunne bidra til forbedring av eksisterende behandlingsmetoder.

Studentens arbeidsoppgaver

Studenten vil inkluderes i forskningsgruppens forskningsaktiviteter og møter.

  • Analysere data på innsikt og behandlingsutfall.
  • Publisere en artikkel i et internasjonalt tidsskrift om betydning av innsikt for bedring i pasientenes
  • Presentere sine resultater på internasjonal psykoterapikonferanse i Europa
  • Bidra i FEST-IT med en begrenset mengde databearbeiding

Om forskningsmiljøet

Forskergruppen «Psykoterapi for unge» forsker på psykoterapi for ungdom og unge mennesker med fokus på hvordan forbedre og tilpasse behandling og hvordan man kan forstå hvordan behandlingen virker. FEST-IT er en samarbeidsstudie mellom Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold. I studien undersøkes effekten av psykoterapi for ungdom.

Forskergruppen «Psykoterapi for unge» ser det som viktig å ha studentforskere involvert i våre studier. For tiden har vi i forskergruppen, 1 forskerlinjestudent, 16 medisin – og psykologistudenter som jobber med sine studentprosjekter (prosjekt – og hovedoppgaver) eller omarbeidelse av prosjektoppgaver til artikler. Vi er opptatt av å inkludere studentene i forskergruppen og gi god opplæring og veiledning knyttet til de aktuelle prosjekter.

Forskergruppens leder er også leder av det europeiske forskernettverket TREATme som omfatter 80 forskere i 29 land. Gruppen har gjennom dette nettverket et bredt internasjonalt samarbeid. Forskerlinjestudenten har derfor rik anledning for til å knytte egne internasjonale kontakter.

Prosjektet veiledes av professor Randi Ulberg (hovedveileder) og universitetslektor Hanne-Sofie Johnsen Dahl (medveileder).

Emneord: Klinisk prosjekt, Atferd, Barn og ungdom, Psykisk helse og avhengighet
Publisert 24. jan. 2020 16:02 - Sist endret 25. sep. 2023 14:45