Bakgrunn
Akvaporiner (aquaporin; AQP) er kanaler i cellemembranen som slipper gjennom vann og flere andre mindre substanser. Den første vannkanalen AQP1 ble oppdaget i røde blodceller på slutten av 80-tallet og senere påvist til å være hovedansvarlig for den passive vannpermeabiliteten i nyrene og kapillærer i ulike deler av kroppen. Det var Peter Agre og hans kollegaer som stod for denne oppdagelsen og som senere ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2003.
Vår forskningsgruppe har vært involvert i akvaporin-forskningen siden tidlig på 90-tallet. Vår forskning har vært fokusert rundt akvaporinenes distribusjon og funksjon i sentralnervesystemet og har bidratt betydelig til dette feltet.
Blant annet har vi vist at hjernen inneholder to akvaporiner; AQP4 og AQP9. AQP4 er uttrykt i astrocytt-membraner ved blod-hjerne barrieren og spiller en rolle i sykdommer som hjerneslag og epilepsi. Nyere funn fra vår gruppe og andre forskningsgrupper tyder på at AQP4 kan også spille en rolle i utviklingen av andre hjernesykdommer som Alzheimer1,2 og Parkinsons sykdom3,4.
Det finnes få data om AQP9 i hjernen, men våre til dels ikke publiserte resultater viser at dette akvaporinet er uttrykt i dopaminerge nevroner i substantia nigra og at AQP9 kan spille en rolle i utvikling av Parkinsons sykdom.
Problemstilling
Vi har flere prosjekter som omhandler akvaporinenes rolle både i normal fysiologi og i sykdomstilstander. Vårt langsiktige mål er utvikling av nye behandlingsprinsipper for nevrologiske og nevrodegenerative sykdommer hvor det per dags dato ikke finnes gode behandlingsmuligheter.
Mål og metode
Vi benytter et bredt spekter av molekylære og mikroskopiske metoder. Hovedmetodene våre er lys- og elektronmikroskopisk immunhistokjemi, samt RNA analyse ved kvantitativ PCR, protein analyse og celleassays. Våre modeller omfatter cellekulturer, rotte- og musehjerner og humant vev. Vi har også gen-manipulerte mus samt musemodeller for ulike hjernesykdommer.
Studentens arbeidsoppgaver
Vi kan lage et skreddersydd forskerlinjeprosjekt basert på studentens interesser. Et slikt prosjekt vil være del av større prosjekter som gjør at studenten vil få støtte og opplæring fra ph.d.-kandidater i gruppen, samtidig som hun/han har ansvaret for egne uavhengige del-prosjekter. Målet er at studenten skal presentere sine funn på en internasjonal kongress etter avsluttet første år. I tillegg har gruppen ukentlige møter hvor studenter presenterer problemstillinger og funn.
Om forskningsmiljøet
Vi er tilknyttet seksjon for anatomi. Vår forskningsgruppe består pr i dag av en førsteammanuensis, fem ph.d.-kandidater og to ingeniører – i tillegg meg som leder gruppen. Jeg har veiledet fem stipendiater til doktorgrad og fem forskerlinjestudenter. Vi har et godt faglig og sosialt miljø, og en student vil få opplæring og veiledning i et meget bredt spekter av cellebiologiske og mikroskopiske metoder og teknikker. Vi har mange gode norske og internasjonale samarbeidspartnere og det kan bli aktuelt å ha kortere opphold ved andre laboratorier.
Evt. andre aktuelle veilederes kontaktinformasjon: ph.d.-kandidat Nadia Skauli.