Bakgrunn
Anal lukkemuskel skade skjer oftest under første fødsel. Til tross for umiddelbar kirurgisk behandling kan skaden i noen tilfeller føre til ufrivillig lekkasje av luft og avføring fra endetarmen (anal inkontinens) eller problemer med å rekke frem til toalettet ved avføringstrang. Heldigvis er over 75 % av kvinnene symptomfrie eller har kun milde plager med luftlekkasje når det har gått et år etter skaden. Kvinner med lite eller ingen plager anbefales å føde vaginalt ved neste svangerskap fordi vi vet at risiko for ny lukkemuskelskade er lav. Dette rådet gis selv om vi i dag vet lite om hva som skjer med funksjonen til en lukkemuskel som har arrvev fra tidligere skade. Selv om ny lukkemuskelskade unngås i neste fødsel, vil kanskje belastningen av et nytt svangerskap og en ny fødsel svekke den reparerte muskelens funksjon?
Dette kliniske forskerlinjeprosjektet vil være et viktig bidrag til å forbedre kunnskapen slik av vi i fremtiden kan gi sikrere informasjon til kvinner som har fått slik skade på den anale lukkemuskel i tidligere svangerskap og som er usikre på om de tør å føde vaginalt på nytt i senere svangerskap.
Problemstillinger
«Anal Sphincter Injury and Future Deliveries» er en delstudie av «The Pelvic Floor Future Study». Hovedmålet til «The Pelvic Future Study» er å utvikle retningslinjer og anbefalinger til kvinner som har fått skadet endetarmens lukkemuskel i forbindelse med barnefødsel. «The Pelvic Floor Future Study» vil bl.a. også se på om anal lukkemuskelskade er en markør for større bekkenbunnskader med økt risiko også for fremtidig urinlekkasje og dyspareuni (smerte under samleie).
Målet for delstudien til forskerlinjestudenten;«Anal Sphincter Injury and Future Deliveries» er å undersøke:
- Får kvinner med tidligere skade av lukkemuskelen, men lite eller ingen symptomer på anal inkontinens en forverring av symptomer ved å gjennomgå ny fødsel selv om denne forløper uten ny synlig skade?
- Betyr forløsningsmetode noe i neste svangerskap hos kvinner med lite eller ingen symptomer etter tidligere lukkemuskelskade?
- Ser man en tilsvarende eventuell endring av symptomer hos kvinner som har født tilsvarende antall barn uten tidligere fødsel med skade av lukkemuskelen?
Mål og metode
Målet med denne studien blir å sammenlikne to grupper kvinner.
- Gruppe I (kasus): Kvinner med tidligere fødselsskade på den anale lukkemuskelen som har gjennomgått nytt svangerskap og fødsel uten å pådra seg ny skade
- Gruppe II (kontroller): Kvinner uten tidligere fødselsskade på den anale lukkemuskelen som har gjennomgått nytt svangerskap og fødsel (også uten skade).
Det er beregnet at det må inkluderes minimum 750 kvinner i Gruppe I (kasus) og 2250 kvinner i Gruppe II (kontroller). Dette ut fra en ratio kasus/kontroll på 1:3. Tallene er beregnet ut fra antall fødsler pr år ved Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål, andelen av disse som føder mer en ett barn og den gjennomsnittlige risiko for fødselsskade på den anale lukkemuskelen.
Identifisering av kvinner til Gruppe I (Kasus) vil bli gjort fra to kilder:
- Fra internt OUS kvalitetsregister: Kvinner kontrollert etter anal lukkemuskelskade i perioden 2016- 2018 og som senere har født minimum ett barn uten lukkemuskelskade.
- Fra sykehusets pasientjournal: Kvinner med anal lukkemuskelskade i perioden 2002-2015 og som senere har født minimum ett barn uten lukkemuskelskade.
Identifisering av kvinner til Gruppe II (Kontroller) vil bli gjort fra én kilde:
- Fra sykehusets pasientjournal: Kvinner med vaginal fødsel uten skade på den anale lukkemuskelen i perioden 2002- 2018 og som senere har født minimum ett barn.
Utsendelse av pasientinformasjon og studieforespørsel til både Gruppe I og Gruppe II vil bli gjort elektronisk gjennom Tjenester for Sensitive Data (TSD) ved Universitetet i Oslo (UiO). Dette er et sikkert system for utsendelse av elektronisk brev til aktuelle studiedeltakere samt for kopling av elektronisk samtykke og spørreskjema. Systemet er godkjent av Personvernombudet ved OUS. Kvinnene må̊ logge seg inn via BankID for å kunne lese brevet, signere elektronisk samt for å besvare spørreskjema. Kvinner som vil delta i studien bruker en link i det elektroniske brevet og returnerer signert samtykke og spørreskjema. Spørreskjema som skal benyttes er et validert spørreskjema spesifikt rettet mot anale plager som luftlekkasje, lekkasje for fast og løs avføring samt hastverk ved avføringstrang (anal urgency). I tillegg vil kvinnene i begge grupper bli bedt om å fylle ut et skjema med bakgrunnsdata som vekt, høyde, medisiner, tidligere gynekologiske operasjoner, røyking etc.
Følgende analyser planlegges:
- Gruppene vil bli sammenliknet med tanke på endringen i symptomscore (grad av plager) ut fra hva de besvarte på spørreskjema ved kontrollen etter fødselen med skade til nå etter ha gjennomført ytterligere en eller flere fødsler.
- Innad i de to gruppene vil det også bli analysert om symptomscore er avhengig av forløsningsmetode (spontan vaginal, indusert vaginal, operativ vaginal (tang/vakuum), akutt eller elektivt keisersnitt).
- Innad i de to gruppene vil det også bli analysert om symptomscore påvirkes av antall senere fødsler, og om dette er annerledes hos kvinner som har født tilsvarende antall barn uten anal lukkemuskelskade
- Det vil i analysene bli justert for bl.a.: mors alder, antall fødsler (paritet), BMI, barnets vekt, kronisk tarmsykdom, forløsningsmetode og oppfølgingstid.
Studentens arbeidsoppgaver
Første året (100 % forskningstid):
En forskerlinjestudent hos oss vil få hovedansvaret med rekrutteringen til studien, både til kasusgruppen (Gruppe I) og kontrollgruppen (Gruppe II). Dette vil innebære utsendelse av pasientinformasjon og studieforespørsel til kvinner som identifiseres (se ovenfor) som potensielle studiedeltakere. Utsendelsen er tenkt gjort elektronisk. Studien er allerede godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Sør-Øst Norge (REK Sør-Øst).
Andre og tredje året (50 % forskningstid):
Forskerlinjestudenten vil delta i analysearbeidet av tallmaterialet, få opplæring i statistikken som vil anvendes og lære artikkelskriving med presentasjon av resultatet av delstudien.
Forskerlinjestudenten er planlagt å bidra med innsats som kvalifiserer til et hovedforfatterskap med minimum 1 vitenskapelig artikkel. Etter gjensidig ønske, kan dette senere utvides til en ph.d.
Om forskningsmiljøet
Hovedveileder for forskerlinjestudenten vil være Rune Svenningsen (professor II UiO), som p.t har vært hovedveileder for 2 ph.d.- studenter hvorav en har fått sin ph.d.-grad og den andre forsvarer sin grad i desember 2021. Han har et stort internasjonalt og nasjonalt nettverk innenfor fagfeltet urogynekologi og er p.t. president i Nordic Urogynecological Association (NUGA).
Første medveileder for forskerlinjestudenten vil være Sissel Oversand som forsvarte sin ph.d. i 2018 innen urogynekologi, et fagfelt hun fortsatt brenner for og driver aktiv forskning innenfor.
Både Svenningsen og Oversand er medlemmer av Forskningsgruppen som ledes av professor I og overlege Annetine Staff. Annetine Staff vil være 2. medveileder for forskerlinjestudenten. Hun har veiledet fire tidligere forskerlinjestudenter frem til eksamen, og flere studenter er p.t. under veiledning. Siden 2007 har hun veiledet 13 kandidater til ph.d.-grad, og veileder flere ph.d.-kandidater i pågående prosjekter (2 som hovedveileder). Staff har stort internasjonalt forskningsnettverk, er engasjert i veiledning og opplæring av forskere, og er redaktør og forfatter av Forskningshåndboken, fra ide til publikasjon.
Vi har et ambisiøst arbeidsmiljø i vår forskningsgruppe med tett kopling mellom klinikk og laboratorieforskning. Vi fremmer personlig og felles faglig utvikling, med tverrfaglig utbytte i hyggelige sosiale former. Vi hilser alle interesserte og ambisiøse studenter velkommen til vår forskningsgruppe.
Send oss gjerne en mail. Du er hjertelig velkommen til uformelt møte hos oss!