Antibiotikabehandling og komplikasjoner ved tonsillitt i Norge

Prosjektet vil bidra til kunnskap om konsekvenser av å redusere antibiotikabruken, vitenskapelig baserte beslutninger i allmennpraksis, redusert utvikling av antibiotikaresistens og tryggere behandling for fremtidige pasienter.

Bakgrunn

Bakteriell antibiotikaresistens er en økende trussel mot folkehelsen, og det er et mål uttalt av WHO og norske helsemyndigheter å redusere unødvendig antibiotikabruk for å minimere risiko for ytterligere resistensutvikling. Tonsillitt er en vanlig årsak til at folk oppsøker lege i Norge og resten av den vestlige verden, og det er en av de tilstandene som i en del tilfeller unødvendig blir behandlet med antibiotika i allmennpraksis.

Problemstilling

Dette forskerlinjeprosjektet vil undersøke hvor mange pasienter med diagnosen akutt tonsillitt som ble behandlet med antibiotika i primærhelsetjenesten i perioden 2012-2019. Vi vil også kartlegge komplikasjoner og undersøke hvorvidt hyppigheten av disse har økt som en konsekvens av lavere forbruk av antibiotika. Målet med prosjektet er å bidra til kunnskap om behandling og komplikasjoner til akutt tonsillitt og eventuelle konsekvenser av å begrense antibiotikabruken.

Mål og metode

Prosjektet vil undersøke hvor mange pasienter med tonsillitt som ble behandlet med antibiotika i primærhelsetjenesten i perioden 2012-2019. Vår hypotese er at bruk av antibiotika for behandling av tonsillitt i Norge har blitt redusert fra 2012 til 2019, men at dette ikke har ført til økt forekomst av alvorlige komplikasjoner.

For å finne svar på hypotesen om redusert bruk av antibiotika til behandling av tonsillitt og eventuell økt forekomst av komplikasjoner, vil vi benytte oss av nasjonale registerdata over hele den norske befolkningen. Fordi alvorlige komplikasjoner av tonsillitt er sjeldne, vil det være en styrke å bruke landsdekkende datamateriale på tvers av nivåene i helsevesenet over en forholdsvis lang periode (2012-2019).

Vår database vil inneholde opplysninger fra følgende registre:

  • Reseptregisteret (NorPD).
    • Inneholder data for alle resepter forskrevet og uthentet fra norske apotek. Omtrent 40 millioner forskrivninger til ca. 3,5 millioner personer registreres årlig i NorPD.
  • KUHR (helseøkonomiforvaltningen).
    • Inneholder diagnosekoder (ICD-10 og ICPC-2) og oppgjørstakster som beskriver konsultasjonsform, tidstakster, takst for innsendte prøver og prosedyretakster for alle pasienter, allmennleger og avtalespesialister. Data fra legevakt er også inkludert.
  • Fastlegedatabasen.
    • Lister over alle fastleger i Norge og alle pasienter på hver fastleges liste. Vi har søkt om data for 1. januar og 1. juli hvert år i perioden 2012 til 2019.
  • Norsk pasientregister (NPR).
    • Data om alle pasienter i spesialisthelsetjenesten. Fra NPR vil vi hente ut informasjon om diagnoser, prosedyrer og operasjoner som kan representere komplikasjoner etter tonsillitt.
  • Folkeregisteret (SSB).
    • Informasjon om statsborgerskap utdanning, arbeid, yrke og inntekt.

Datakoblingen er allerede gjennomført. Studiene vil vi ta utgangspunkt i ungdom og voksne pasienter (>12 år) diagnostisert med tonsillitt i primærhelsetjenesten. Flere tonsillittdiagnoser vil kunne registreres på hver enkelt pasient. Hver tonsillittepisodes startdato defineres som den første dagen med registrert diagnose i KUHR (indeksdato). En tonsillittepisode vil defineres som 30 dager fra indeksdato, der eventuelt nye diagnoser eller resepter innen 30 dager vil regnes som tilbakefall eller forlengelse av tonsillittepisoden. Den første studien vil være en deskriptiv studie om konsultasjonsrater og antibiotikabehandling for tonsillitt hos voksne. Den andre registerstudien vil omhandle komplikasjoner til tonsillitt.

Studentens arbeidsoppgaver

Vi søker en student med interesse for allmennmedisin, antibiotikabehandling og særlig interesse for dataanalyse/programmering i statistikkprogram (Stata og/eller R). Studenten vil gjennomføre prosessering og analyse av registerdata med veiledning fra hovedveileder og skrive en vitenskapelig artikkel som beskriver resultatene for internasjonal (engelsk) publisering. Studenten vil få solid utdanning i epidemiologisk metode og gode muligheter til fullføre prosjektet til ph.d.-grad.

Om forskningsmiljøet

Hovedveileder: Louise Emilsson, førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, UiO

Medveileder: Guro Haugen Fossum. Postdoktor ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

Du kommer også til å jobbe tett opp mot ph.d.-stipendiat Marius Skow som gjennomfør et liknende prosjekt innen sinusitt samt andre involverte forskere i pasientforløpsprosjektet: Pasientforløp ved infeksjoner ved Institutt for helse og samfunn.

Emneord: Klinisk prosjekt, Farmakologi og medikamentbruk, Genetikk og epidemiologi, Infeksjoner, Legemidler
Publisert 28. mai 2021 14:17 - Sist endret 20. jan. 2022 09:48