Anvendelse av skåringsverktøy for skrøpelighet og kognitiv svikt hos akuttinnlagte personer 75+

Skrøpelighet og kognitiv svikt innebærer økt sårbarhet for sykehuskomplikasjoner utover pasientens øvrige sykdommer. Kan to enkle skåringsverktøy bidra til å kartlegge forekomsten av disse tilstandene, forutse komplikasjoner og forbedre pasientforløp hos akuttinnlagte pasienter 75+?

Bakgrunn

Antallet eldre i befolkningen øker og et økende antall eldre medfører et økende antall skrøpelige med behov for sykehusinnleggelse.

«Skrøpelighet» (engelsk «frailty») er en tilstand med reduserte kroppslige reserver og økt sårbarhet for stress, slik som akutt sykdom.

siluetter av eldre mennesker
A global clinical measure of fitness and frailty in elderly people. CMAJ 2005;173:489-495 (revidert)

Demens er alvorlig kognitiv svikt som følge av sykdom i hjernen. Antallet personer med demens i Norge er ventet å stige fra ca 80.000 i dag, til ca 135.000 i år 2040.

Både skrøpelighet og demens forekommer hyppig i befolkningen, i sær i eldre år. I internasjonale befolkningsstudier er kombinasjonen av disse to vist å øke risikoen for negative helseutfall som død og andre sykehuskomplikasjoner betraktelig og mer enn alder eller diagnoser alene.

Vi kjenner ikke til forekomsten av skrøpelighet og kognitiv svikt blant akuttinnlagte indremedisinske pasienter i Norge. Det gjøres heller ingen rutinemessig vurdering av disse i forbindelse med akuttinnleggelser i sykehus. Dette til tross for at tilstandene kan kartlegges både raskt (se eksempel for skrøpelighet i figuren) og antas å ha stor betydning for pasientforløpene.

Vi tror personer med skrøpelighet og kognitiv svikt før innleggelse er mer sårbare ved akutt sykdom og mer utsatt for sykehuskomplikasjoner, og at det derfor er viktig å oppdage disse tilstandene under oppholdet. I dette prosjektet kan du ta del i identifisering av pasienter med skrøpelighet og kognitiv svikt og studere hvilke konsekvenser det får både for sykehusforløpet og i tiden etter utskrivelse. Studentprosjektet gir en sjelden mulighet til å lære klinisk forskning og lar deg ta del i en stor universitetsklinikk på et tidlig stadium av karrieren.

Problemstilling

Prosjektet vil gi kunnskap om forekomsten av skrøpelighet og kognitiv svikt blant indremedisinske pasienter, tidligere ikke systematisk kartlagt i Norge. Vi mistenker at disse tilstandene har en sterk påvirkning på videre forløp og prognose, men foreløpig mangler vi god kunnskap om dette her til lands.

I prosjektet vil du lære deg bruken av to kliniske verktøy for vurdering av skrøpelighet og kognitiv svikt – kalt Clinical Frailty Scale (CFS, se figur) og Informant Questionnaire on Cognitive Decline in the Elderly (IQCODE).

Ved å bruke skåringverktøyene og tidligere innsamlede data vil du få undersøke om:

  1. Enkle skåringskjemaer av skrøpelighet og kognitiv svikt hos akuttinnlagte indremedisinske pasienter gir merverdi i tillegg til å bare se på personens sykdommer og alder?
  2. Grad av skrøpelighet og kognitiv svikt påvirker forløp og prognose, slik som komplikasjoner (fall, delirium), medikamentbruk, liggetid, funksjonstap, reinnleggelser og dødelighet?
  3. De kliniske skåringsverktøyene for skrøpelighet og kognitiv svikt fungerer i en klinisk hverdag? Synes leger, sykepleiere, pasienter og pårørende at disse skåringsverktøyene er nyttige?

Mål og metode

Flere forskerlinjeprosjekter er mulige. Dersom studenten kun ønsker å jobbe med allerede innsamlede data vil hun/han få jobbe med et unikt og allerede tilgjengelig datasett av cirka 200 akuttinnlagte medisinske pasienter 75 år og eldre fra Ullevål sykehus, innsamlet våren 2019.

Alle pasienter er undersøkt med skåringsverktøy av skrøpelighet og kognitiv svikt. I tillegg har vi gjort registeringer av alvorlighetsgrad av den akutte sykdomstilstanden til pasientene og liggetid. Vi har godkjenning av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) til å registrere en rekke spennende data fra elektronisk pasientjournal, Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret og Reseptregisteret. Dette gir enestående muligheter til å se på sammenhenger mellom pasienters funksjonsnivå, deres sårbarhet for sykehuskomplikasjoner, reinnleggelser og død.

Dersom studenten ønsker, vil det også være mulig – og vi har godkjenning til – å starte en egen datainnsamling av skrøpelighet og kognitiv funksjon hos nyinnlagte pasienter ved Medisinsk klinikk. Det vil være mulig å utvide prosjektet mot en doktorgrad på lengre sikt. 

Studentens arbeidsoppgaver

  • Lære – og selv utføre – dataregistrering fra elektronisk pasientjournal, Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret, Reseptregisteret, med mer.
  • Lære bruk av statistikkprogrammer og gjøre analyser på et klinisk datamateriale, både under veiledning og selvstendig.
  • Skrive og publisere 1-2 vitenskapelige artikler på engelsk i samarbeid med veiledere.
  • Hvis studenten ønsker, er det gode muligheter og formell godkjenning for å utvide prosjektet, der studenten selv kan ta del i datainnsamling på pasienter i Medisinsk klinikk, Ullevål sykehus.
  • Hvis studenten ønsker å ta del i en ny datainnsamling vil studenten lære klinisk pasientrekruttering, og selv få utføre basal geriatrisk funksjonskartlegging av pasienter.
  • Studenten vil tilegne seg kunnskaper om vurdering av skrøpelighet, kognitiv funksjon og multisykelighet - kunnskaper som vil komme til god nytte i en fremtidig legejobb og som også kan være til hjelp for å starte en klinisk forskerkarriere.

Om forskningsmiljøet

Studenten vil bli en del av et stort og sosialt forskningsmiljø med 3 professorer, flere postdoktorer og ph.d.-kandidater. Den geriatriske forskningsavdelingen er tverrfaglig og består av 4 undergrupper (delirium, demens, hjerneslag og frailty). Du vil bli inkludert i landets fremste geriatriske forskningsmiljø, som har ført tre av fem tidligere Forskerlinjestudenter frem til doktorgrad. Én annen er snart ferdig med sitt forskerlinjeprosjekt og har allerede publikasjoner, og én er godt i gang. Som Forskerlinjestudent får du mulighet til å presentere egen forskning på både interne og eksterne møter og konferanser, samt ta del i gruppens sosiale aktiviteter.

Hovedveileder er overlege og postdoktor Bjørn Erik Neerland (5 års erfaring med klinisk undervisning av medisinstudenter som klinisk stipendiat i geriatri). Også overlege/forsker Andreas Engvig (tidligere forskerlinjestudent) og professor Torgeir Bruun Wyller vil være veiledere. Det er godt samarbeid på tvers av gruppene, som studenten vil dra nytte av i dette prosjektet. Vi har også utstrakt internasjonalt samarbeid og deltar regelmessig på internasjonale kongresser, der det er ønskelig at studenten kan bidra aktivt.

Bjørn Erik Neerland, Mob: 90078979, Twitter: @beneerland

Andreas Engvig, Mob: 98858770

Kontakt

Bjørn Erik Neerland

Emneord: Klinisk prosjekt, Akuttmedisin, Aldring og helse, Eldre, Hjerne og nervesystem, Legemidler, Sykdommer
Publisert 6. feb. 2020 13:44 - Sist endret 13. okt. 2022 15:09