Bakgrunn
I løpet av et liv vil ca en av fem nordmenn oppleve schizofreni, bipolar lidelse eller depresjon. Likevel er kunskapen om hva som forårsaker lidelsene begrenset og fremskrittene i forbedring av pasientprognose har vært små de siste årene. Ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ønsker vi å finne svar på hva som gjør at noen utvikler sansebedrag, vrangforestillinger, dype depresjoner eller oppstemte maniske faser. Et hovedmål er å finne ut mer om årsakene til utvikling av psykoselidelser, en av moderne biomedisins største gåter. Dette vil vi oppnå ved å kartlegge genetiske og miljømessige årsaksforhold, og undersøke hvordan sykdommene utvikler seg over tid. NORMENT har en bred ekspertise og omfatter grupper som utnytter funksjonell og strukturell MR, klinisk karakterisering, nevrokognitiv testing og avanserte analysemetoder for undersøkelse av store datamaterialer. Det er derfor mange muligheter for studenter med interesse i feltet, og vi oppfordrer interesserte studenter til å ta kontakt slik at vi sammen kan utvikle et prosjekt i tråd med deres interesser. Som en hjelp på veien presenterer vi her et aktuelt prosjekt for en forskerlinjestudent:
Problemstilling
- Identifisere molekylære mekanismer assosiert med alvorlige psykiske lidelser slik som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon?
- Utforske hvordan miljømessige faktorer samspiller med genetisk sårbarhet i utvikling av psykiske lidelser.
- Utnytte kunnskap om risikofaktorer for å skaffe mer kunnskap om sykdomsmekanismer og bidra til bedre klassifikasjoner (diagnosekategorier).
Rasjonale for prosjekt:
Vi vet i dag at flere av de alvorlige psykiske lidelsene har en betydelig arvelig komponent, herediteten til schizofreni og bipolar lidelse er for eksempel estimert til å være omkring 60-90%, som vil si at de er blant de mest arvelige menneskelige lidelsene utenom monogenetiske sykdommer. Gjennom store befolknings-undersøkelser er flere tusen genetiske varianter funnet assosiert til disse lidelsene, men det totale bildet er langt fra kartlagt og kunnskapen om de spesifikke mekanismene som ligger bak, samt genenes spesifikke rolle i denne utviklingen er fremdeles liten. I vår forskningsgruppe har vi utviklet en ny analysemetode (GSA-MiXeR) som ved en maskinlæringtilnærming kan identifisere spesifikke mekanismer relatert til genetiske data. Forskerlinjeprosjektet vil derfor gå ut på å applisere denne metoden til å øke kunnskap om genetiske mekanismer bak alvorlige psykiske lidelser.
Mål og metode
Ved å anvende GSA-MiXeR på unike genetiske data for schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon vil vi kunne kartlegge nye mer spesifikke mekanismer bak utvikling av disse lidelsene. Dette vil bidra til prosjektets overordnede mål om å øke forståelsen for hvordan genetiske varianter påvirker risikoen for psykiske lidelser.
NORMENT har gjennom TOP-prosjektet samlet genetiske, kliniske og biologiske data fra ca. 2000 pasienter. Våre lokale kliniske data vil kombineres med data fra større prosjekter som bla omfatter:
- Schizofreni – 70,000 pasienter og 240,000 kontroller
- Bipolar lidelse – 120,000 pasienter og 2,000,000 kontroller
- Alvorlig depresjon – 250,000 pasienter og 550,000 kontroller
Ved hjelp av GSA-MiXER vil vi først kartlegge spesifikke mekanismer relatert til schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Vi vil deretter kalkulere polygenetiske risiko skårer (PRS) for de genetiske variantene som ligger til grunn for disse mekanismene. Denne kunnskapen vil benyttes for å undersøke om pasienter videre kan klassifiseres etter grunnleggende sykdomsmekanismer.
Studentens arbeidsoppgaver
- Erverve kunnskaper innen genetikk, avanserte statistiske metoder og programmering.
- Tolke «gen-set» analyser og orientere seg i forskningslitteraturen for å sette GSA-MiXeR identifiserte mekanismer i kontekst av kjent kunnskap.
- Skrive en fullstendig forskningsartikkel i samarbeid med medforskere og veiledere.
Andre aktuelle delprosjekter:
- Nevrokognisjon – lære nevrokognitiv utredning og forske på nevrokognitiv dysfunksjon.
- MRI – lære hjernebildeundersøkelse og forske på hjernefunksjon eller hjernestruktur.
- Kliniske studier – lære psykiatrisk intervju og forske på kliniske aspekter ved psykoser.
Om forskningsmiljøet
Miljøet har fått status som Senter for Fremragende forskning (SSF). Satsingen på tematisk organisert psykoseforskning gjøres gjennom et stort felles prosjekt (TOP-prosjektet) som gjennom studier av kliniske karakteristika og hjernefunksjon undersøker molekylærgenetiske mekanismer for utvikling av alvorlige psykiske lidelser. Denne storsatsingen på anvendt klinisk og grunnleggende biologisk psykiatriforskning involverer Oslo Universitetssykehus, Lovisenberg og Diakonhjemmet, kliniske- og basalforsknings-miljø ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vi har nå ca 35 stipendiater og 40 postdoktorer tilknyttet satsingen. Vi har et trivelig miljø og et bredt tilbud med kursing og veiledning i løpet av forskerutdannelsen.
For mer info: SFF NORMENT