Arytmi etter hjerteinfarkt: hva skjer og kan vi finne ny behandling?

Arytmier er en vanlig komplikasjon etter hjerteinfarkt og kan i de alvorligste tilfellene være dødelig. Ønsker du å bidra til bedre forståelse av hvordan slike arytmier oppstår og kan forhindres? Vi bruker genmodifiserte mus og gris til å skaffe ny kunnskap, og du kan bli med oss på laget!

Bakgrunn

Ved infarkt blokkeres blodtilførselen til en del av hjertet (iskemi), og det er viktig å gjenåpne forsyningen av blod så raskt som mulig for å redusere død av det rammede vevet (reperfusjon). Selv om reperfusjon er helt nødvendig, fører det paradoksalt nok til ytterlige skade på hjertet, og forstyrrelser i hjerterytmen er vanlig i den tidlige fasen etter at blodtilførselen er gjenopprettet. En årsak til slike arytmier er forstyrrelser i hjertecellenes håndtering av kalsium, og vi studerer rollen til proteiner som er viktig i denne prosessen, med tanke på å utvikle ny behandling. Til dette bruker vi genmodifiserte mus og gris som utsettes for hjerteinfarkt.

Problemstilling

Hva er mekanismene for arytmier under og rett etter hjerteinfarkt?

Mål og metode

  • Genmodifiserte «knock-out» mus
  • Proteinanalyser
  • EKG-opptak av arytmier i mus
  • Mikroskopiundersøkelser av kalsium i hjerteceller

Studentens arbeidsoppgaver

  • Bidra til operasjoner og hjertefysiologiske målinger i gris
  • Registrere arytmier i musehjerter med kunstig sirkulasjon
  • Avanserte mikroskopiteknikker til å måle kalsiumfrislipp i hjertemuskelceller
  • Proteinanalyser

Om forskningsmiljøet

Mathis Korseberg Stokke leder gruppen Translasjonell arytmologi og elektrofysiologi, og er i tillegg overlege ved arytmiseksjonen på Rikshospitalet. I tillegg til doktorgradsstudenter har han veiledet flere forskerlinjestudenter som har publisert viktige artikler. Forskningsgruppen består av stipendiater med bakgrunn i medisin, biologi og nanoteknologi, og har som mål å skaffe ny kunnskap som kan danne grunnlag for utvikling av ny arytmibehandling. Gruppen jobber både med studier av celler, mus og gris, og har pasientstudier ved Rikshospitalet. Forskningsgruppen holder til ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF) på Ullevål sykehus, som er Norges største forskningsmiljø innen hjerteforskning som forsøker å bygge bro mellom basalfagene og klinikk. Forskerne ved instituttet har lang og god erfaring med å inkludere forskerlinjestudenter i sine prosjekter.

Emneord: Laboratorieprosjekt, Translasjonsforskning, Celler og molekyler, Hjerte kar og lunger
Publisert 25. sep. 2023 16:15 - Sist endret 25. sep. 2023 16:17