BRAINMINT: Mental helse og hjerneutvikling i ungdomstiden

Ungdomstiden er en periode med omfattende reorganisering i hjernen, også kalt økt hjerneplastisitet. Samtididig ser vi også en økning i psykiske plager. Vår forskning ønsker å hjelpe med å forstå hvorfor ungdommer utvikler seg forskjellig, og hvordan hjernen forandrer seg i ungdomsårene.

Bakgrunn

Ungdomstiden er en av de mest dynamiske og plastiske periodene i løpet av livet, med betydelig potensial for endring i hjernens struktur, funksjon og fysiologi, noe som har avgjørende implikasjoner for ungdommens mentale helse resten av livet.

I BRAINMINT-studien ønsker vi å finne ut mer om hvordan arv og miljø påvirker vår hjerneutvikling og mentale helse ved å fokusere på to store overgangsfaser i livet, nemlig ungdomstiden og svangerskapet. Begge disse overgangsfasene er karakterisert av en midlertidig økning i hjerneplastisitet, noe som gir åpning for tilpasning og vekst, men også økt risiko for psykiske lidelser. Vår forståelse er at en helhetlig undersøkelse av disse livsfasene kan gi en mekanistisk forståelse av denne sammenhengen mellom vekst og sårbarhet. Vi vil teste hypotesen om at mekanismer underliggende økt nevroplastisitet fremmer tilpasning i et skiftende miljø, men samtidig på bekostning av økt risiko for psykopatologi i kombinasjon med genetiske og miljømessige utløsende faktorer.

I de kommende årene skal vi følge ungdommer som er deltakere i Folkehelseinstituttets Mor, far og barn-undersøkelse.  Dette er en av verdens største helseundersøkelser, der 114 000 barn har blitt fulgt opp siden de ble født. Nå er disse barna mellom 11 og 20 år, og vårt prosjekt fokuserer på å gjennomføre hjerneavbildning fra et utvalg av disse ungdommene. Vi ønsker å bidra til å finne ut hvorfor enkelte ungdommer utvikler mentale lidelser. Ambisjonen er at bedre forståelse av årsaker kan lede til bedre diagnostikk og behandlingsmetoder for mentale lidelser.

Problemstilling

  • Hvordan påvirker arv og miljø hjernens utvikling i ungdomsårene?
  • Hvilke sammenhenger finnes mellom hjernens utvikling og risiko for utvikling av mentale lidelser?
  • Kan individuelle forskjeller i nevroplastisitet forklare hvorfor noen utvikler mentale lidelser?
  • Kan individuelle forskjeller i nevroplastisitet bidra i utvikling av personalisert behandling av mentale lidelser?

Mål og metode

Våre overordna kliniske og vitenskapelige mål er:

  1. Å øke kunnskapen om hjerneutvikling i ungdomstiden, og videreføre dette til klinisk praksis.
  2. Å bedre forståelsen av hvordan samspillet mellom biologiske endringer og miljøet påvirker mental helse hos ungdommer.
  3. Å legge et omfattende, men likevel godt, grunnlag for personalisert medisin innen psykiatri og psykisk helsevern.

For å kunne gjøre dette bruker vi banebrytende nye metoder innen longitudinell hjerneavbildning, elektrofysiologi, utfyllende kognitivt og klinisk datamateriell, immunmarkører, genetiske data og genuttrykk. Vi bruker også store databaser med hjerneavbildning (n>40000) og nye verktøy for å øke statistisk styrke og generaliserbarhet, for på denne måten å forbedre hjerne- og genetikk-baserte prediksjoner om komplekse menneskelige trekk.

Studentens arbeidsoppgaver

Dyktige studenter vil få mulighet til å involvere seg i en rekke aspekter ved forskningsprosessen som helhet. Studenten vil forventes å bidra til innsamling av datamateriell, samt å tilegne seg nye ferdigheter innen databehandling, analysemetoder og forskningsformidling. Det er et stort prosjekt med mange muligheter, studenten får selv muligheten til å velge sitt fokusområde. Mulige arbeidsoppgaver kan være:

  • Lære og gjennomføre EEG-undersøkelser, samt analysere EEG-data
  • Lære og gjennomføre MR-undersøkelser, samt analysere MR-bilder
  • Bistand i utvikling av materiell og databehandlingsprosedyrer
  • Lære programmering og statistikk for analyse av komplekse data
  • Gjennomføre nevropsykologiske tester og bistå i analyser av disse
  • Studere immunmarkører og hormoner
  • Genetikk: lære analysemetoder og forske på genetisk sårbarhet for psykiske lidelser
  • Tolke analyserte data og skrive opp resultater for publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift
  • Formidle forskningsresultater på vitenskapelige konferanser

Om forskningsmiljøet

BRAINMINT-studien er en del av forskningsgruppen multimodal hjerneavbildning ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), som har status som Senter for Fremragende forskning (SSF). Per i dag består gruppen av 2 professorer, 11 forskere, 12 postdoktorer, 15 stipendiater, i tillegg til master/hovedoppgavestudenter og teknisk- og administrativt ansatte. Studenten vil ta del i et aktivt, produktivt og ytterst tverrfaglig forskningsmiljø med ekspertise innen både forskning på mentale lidelser, hjerneavbildning og genetikk. Vi har et trivelig sosialt miljø der studenten vil få opplæring og veiledning i et bredt spekter av metoder anvendt innenfor hjerneforskningen, med mange muligheter for videre kursing i løpet av forskerutdannelsen. Vi samarbeider med klinikere ved OUS, Lovisenberg og Diakonhjemmet sykehus, samt forskere ved Folkehelseinstituttet, og studenten vil få tilegne seg nyttig erfaring fra grunnforskningen som er både klinisk relevant og spennende. Vi har også internasjonale samarbeidsavtaler med forskningsmiljøer blant annet i USA og Nederland.

Lars Tjelta Westlye vil være hovedveileder, Tobias Kaufmann vil være medveileder sammen med Haakon Engen, Torgeir Moberget eller Christian Krog Tamnes. avhengig av fokusområde.

Emneord: Klinisk/samfunnsmedisinsk prosjekt, Arv og gener, Barn og ungdom, Bildediagnostikk og intervensjon, Blod og immunologi, Genetikk og epidemiologi, Hjerne og nervesystem
Publisert 16. feb. 2021 15:32 - Sist endret 16. feb. 2021 15:49