Bakgrunn
Cøliaki skyldes en unormal reaksjon på glutenpeptidet, som utgjør rundt 80% av protein i hvetemel. Selv om barn som får sykdommen i gjennomsnitt er 6-7 år ved diagnose, starter sykdomsprosessen oftest flere år før dette. Ved å måle antistoffer mot transglutaminase finner vi at serokonversjon når en topp mellom to og tre års alder, og de fleste har fått antistoffer før fylte fem år. Derfor er småbarnsalder spesielt viktig for å finne miljøfaktorer.
Bortsett fra at gluten må finnes i kostholdet, er det lite som er kjent av hvilke miljøfaktorer som kan spille inn. Andre kostfaktorer har vært studert (vitamin D, fettsyrer, fiber, jern) uten at noen sikker sammenheng er etablert. Mikrobiomet – både bakterier, virus, sopp og protozoer – kan spille inn, men er et ganske nytt forskningsfelt. Mange studier har studert mikrobiomet ved diagnosetidspunkt, men da kan mikrobiomet være påvirket av sykdommen i seg selv (revers kausalitet). Derfor er det viktig med studier som kan karakterisere mikrobiomet før sykdommen starter.
Barn utvikler en voksen tarmflora i løpet av de første 2-3 åra av livet. Både forløsningsmetode, kosthold og antibiotika er viktige faktorer som påvirker sammensetningen av det tidlige mikrobiomet. I denne perioden er barna også eksponert for mange virusinfeksjoner. Mange av disse infeksjonene er subkliniske – de gir ingen akutte symptomer og har uklar betydning for helse. De siste åra har det kommet flere studier som kan tyde på en assosiasjon mellom lavgradige virusinfeksjoner og senere risiko for både cøliaki og type 1 diabetes.
Prospektive kohortstudier følger en gruppe av personer over tid fra før sykdom oppstår. Slik kan vi lettere skille ut sannsynlige årsakssammenhenger. De nordiske landene har flere store barnekohorter der barna følges fra fødsel. Noen studier har rekruttert barn med økt genetisk risiko for cøliaki og noen uten slik seleksjon.
Problemstilling
I dette arbeidet bruker vi innsamlede data og lagrede biobankprøver fra fire store kohortstudier i Norge, Sverige og Finland til å studere om:
- infeksjoner med enterovirus og parechovirus målt i avføringsprøver før tre års alder er assosiert med økt risiko for cøliaki
- infeksjoner med enterovirus og rhinovirus målt som antistoffer i gjentatte blodprøver er assosiert med økt risiko for cøliaki
- lavgradige infeksjoner – påvist i avføringsprøve men uten antistoffutvikling – er assosiert med økt risiko for cøliaki
Mål og metode
Målet er å finne om virusinfeksjoner tidlig i livet øker senere risiko for å få cøliaki.
- Vi identifiserer virus i avføringsprøver ved målrettede PCR-metoder, og bruker også kvantitative mål for å studere om mengde av virus spiller noen rolle. Varighet av virusutskillelse kan også studeres, fordi avføringsprøver er tatt med intervall på ca. en måned.
- Vi måler antistoffer gjennom et multiplex-assay som kan påvise antistoffer mot fire ulike typer enterovirus (A-D) og tre typer rhinovirus (A-C). Antistoffer mot andre virus kan også måles ved å supplere med andre assays.
- Deltakere som har cøliaki blir identifisert gjennom screening for antistoffer mot transglutaminase, og videre diagnostikk med nye blodprøver og ev. tynntarmsbiopsi dersom nødvendig. Vi trekker ut kontroller uten cøliaki som er matchet for fødselsår og -måned samt fylke, fordi infeksjoner varierer mye etter årstid og bosted.
- Bakgrunnsdata på f.eks. amming, glutenintroduksjon og symptomer på infeksjon er registrert fortløpende i databasen.
- Standard statistisk analyse for matchet design blir brukt for å bearbeide datasettene.
Studentens arbeidsoppgaver
Studenten vil få:
- mulighet til å sette seg inn i og delta i laboratorieanalysene (laboratorier i Tampere og Praha)
- under veiledning gjennomføre statistisk analyse av funnene
- skrive minst to artikler basert på funnene i studien.
- delta i forskningsmøter i HEDIMED-konsortiet
Om forskningsmiljøet
Vi har et samarbeid mellom UiO og Folkehelseinstituttet der vi studerer epidemiologi ved immunmedierte sykdommer hos barn. Tidligere har jeg veiledet fire LIS-leger til ph.d.-grad, og har ytterligere fem som er underveis. Jeg har tidligere arbeidet som barnelege og som forsker ved Folkehelseinstituttet. Som professor ved UiO fortsetter jeg med forskning i det samme feltet der vi har fått muligheten til å være med i internasjonalt samarbeid.
I dette prosjektet – HEDIMED - samarbeider vi med forskere fra sju land, med hovedvekt på Norden. Prospektive kohortstudier kan brukes til å studere årsakssammenhenger. Spesielt interessant er dette når deltakerne har avgitt blodprøver og avføringsprøver fra svangerskap/fødsel/spedbarnsalder som er lagret i biobanker. De siste to åra har vi publisert artikler i høyt rangerte tidsskrift (BMJ, Am J Gastroenterology, AP&T) som handler om at virusinfeksjoner kan spille en rolle i utviklingen av cøliaki. I HEDIMED forsker vi videre på dette i samarbeid med noen av de fremste kapasitetene i verden.