Bakgrunn
Type 1 diabetes (T1D) er en kronisk immunmediert sykdom der insulinproduserende betaceller i pankreas blir selektivt ødelagt. Det påvirker dagliglivet og har alvorlige konsekvenser for pasientene på grunn av de sekundære komplikasjoner som blindhet, nyresvikt og hjerteinfarkt, og som ofte fører til for tidlig død. Det finnes ingen kur for T1D, noe som betyr at pasienter er på livslang behandling med eksogent insulin og glukoseovervåking med vanskelig å oppnå tilstrekkelig blodsukkerregulering. Cellebaserte terapier representerer et alternativ til eksogen insulinbehandling av T1D der man teoretisk kan kurere pasienten fra sin diabetes. Dette kan man i dag oppnå ved å transplantere de Langerhanske øycellen isolert fra donor pankreas som blant annet inneholder de insulinproduserende betacellene (et etablert klinisk program ved Oslo Universitetssykehus). Imidlertid er dette en uforutsigbar metode. Utviklingen innen stamcelleforskningen har de siste årene gjort signifikante gjennombrudd og det er nå vist at man kan utvikle en ubegrenset kilde for insulinproduserende celler fra disse. Denne spennende nyheten gir pasienter med alvorlig diabetes håp om at en kur snart kan bli en realitet for flere pasienter (The New York Times). For å utvikle denne teknologien til å bli enda bedre og med muligens for å benytte andre celler som startmaterialet trenger vi å forstå prosessene bedre. Dette kan utføres i laboratoriet der vi kan studere effektiviteten av protokollene, hvordan de utviklede cellene snakker med andre celletyper for en bedre glukoseregulerende, eller hvordan vi kan modifiserer cellene via geneditering.
Problemstilling
I dette prosjektet skal vi utvikle neste generasjon glukoseregulerende celler.
Mål og metode
Prosjektet ligger innafor det vi kaller translasjonsforskning («from bench to bedside». Det vil derfor innebære arbeid i celledyrkningslaboratorier, samt utføring av molekylærmedisinske metoder. I tillegg vil man benytte nye vertøy innen geneditering som CRISPR/Cas9 teknologi.
Studentens arbeidsoppgaver
Vi har etablert alle metoder som inngår i prosjektet innen forskningsgruppen vår ved Institutt for Kirurgisk Forskning, OUS og CoE-HTH, IMB, UiO.
- Studenten vil delta i arbeidet med å utvikle/modifisere protokoller for generering av glukoseregulerende celler.
- Studenten vil teste funksjonen av cellene i laboratoriet og basert på resultatene videreutvikle protokollene. Dermed kan studenten samhandle med dette langsiktige prosjektet avhengig av interesse og styrke i å gjennomføre fordypningsstudier.
- Metoder som vil bli benyttet er: flow cytometry, real-time PCR, western blotting, ELISA assay, viabilitets farging, farging av histologiske snitt og måling av endokrin funksjon. Undersøkelse av in vivo funksjon i eksperimentelle dyremodeller er også en mulighet.
Om forskningsmiljøet
Forskningsgruppen ved Institutt for kirurgisk forskning, Oslo universitetssykehus (Celletransplantasjon og tissue engineering) ledes av Dr. Hanne Scholz, og er tilknyttet center for fremragende forskning (Excellence-Hybrid Technology Hub at the Faculty of Medicine (UiO)) ved Det medisinske fakultet (UiO). Forskergruppen samarbeidet med klinikere ved Oslo universitetssykehus, RITMO, fysikk og kjemiavdelingen ved UiO (teknologi). I tillegg har forskergruppen et omfattende samarbeid nasjonalt (Universitetet i Bergen, NTNU, Artic University) og internasjonalt (Sverige, Nederland, Storbritannia, USA).
Kontakt
- Leder av forskningsgruppen Hanne Scholz
- Senior postdoktor Shadab Abadpour
- PhD student Chencheng Wang